Det å sette seg ”hårete mål” kan være en risikosport. På den annen side har ingen oppnådd suksess ved å sette seg middelmådighet som mål. I Nittedal vil vi ha Norges beste skole! oppnåelig? Jeg tror det, og det samme gjør leder for utdannings- og oppvekstkomiteèn, Tone T. Johansen. Dette er hennes svar til utdanningsforbundet, som utfordret målet. Det er et politisk svar, men også en god redegjørelse for hvordan det jobbes med skolepolitikk i det politiske Nittedal.
Hvordan skal vi gjøre Nittedal-skolen best i landet?
En av de viktigste satsningsoppgavene til samarbeidspartiene, FrP, H og Pp, er å utvikle et godt og solid skolesystem som skal gi kommunens barn de beste forutsetninger for å skaffe seg en god grunnutdannelse. Dette er viktig for framtiden, både for barna og samfunnet for øvrig.
Skolepolitisk rammeplan
Vi arbeider med å utvikle en ny skolepolitisk rammeplan. Den nye planen skal inneholde strategier og tiltak som skal bidra til at våre skoler blir best i landet. Men også andre virkemidler må vi ta i bruk. Samarbeidserklæringen vår sier klart hvilken skolepolitikk som skal føres i kommunen. Dette vil komme til uttrykk i planen. Endringene i skolene vil i hovedsak bestå av følgende overskrifter: Større krav til skoleledelse, regelmessige lærer/læremiljøevalueringer og oppfølging av disse, full åpenhet om resultater og andre relevante forhold ved den enkelte skole, forpliktende fokus på mobbing, forpliktende skole-hjem samarbeid og satsing på basisferdigheterne lesing, skriving og regning. I tillegg skal det innføres fritt skolevalg.
Andre virkemidler
God kvalitet på undervisningen er det viktigste virkemidlet for å nå målet, men for å gi god undervisning og oppnå stort læringsutbytte, kreves mer. Vi satser f.eks stort på skolebygg. Det skal i år iverksettes prosjektering for utvidelsen av de to barneskolene Sørli og Kirkeby. Deretter står Slattum barneskole for tur, ifølge den nylig vedtatte skolebehovsplanen. I tillegg er byggingen av nye Li ungdomskole snart fullført. Vi har satset stort på elektroniske læremidler. I fjor ble det kjøpt inn 520 stk nye pc`er til elevene og denne satsingen vil fortsette i år med ca. 250 stk. I år kjøpes det også inn ca. 50 stk elektroniske undervisningstavler. I tillegg er lærernes gamle pc`er byttet ut med nye. Vi har gjennomført nødvendig omkabling slik at det nå er moderne bredbåndstilgang på alle skolene.
Alle skolene følger nå plan for videre- og etterutdanning av lærerne og vi har iverksatt et prosjekt vedr lærernes arbeidstid, hvor målet er å utnytte lærerressursene bedre til elevenes beste. I tillegg har vi vedtatt å sette i gang et prøveprosjekt med heldagskole.
Utdanningsforbundets kritikk
Når utdanningsforbundets lokalleder i Nittedal, Bjørn Atle Årbog, i Varingen 9. januar likevel trekker samarbeidpartienes ambisjoner om å skape en god skole i tvil, så fremstår det som svært merkelig. Særlig fordi alle prosjektene i det vesentligste blir utarbeidet og gjennomført i samarbeid med rådmannen og skolene, inkludert forbundene og foreldreutvalgene. Jeg er enig i at de nasjonale prøvene ikke gir et fullgodt bilde av hvor god undervisningen i skolene våre er, og at tilstanden følgelig ikke kan måles opp mot disse alene. Det er det enighet om. Men disse prøvene gir oss viktige pekepinner på hvor det er riktig å gjøre ytterligere undersøkelser og eventuelt sette inn tiltak. Et annet viktig moment med de nasjonale prøvene er at de bare viser hvordan vi ligger an internt mellom skoler i kommunen og blant øvrige kommuner i landet. Det er ikke nødvendigvis et godt sammenligningsgrunnlag.
Status i dag?
Sammenligner vi Nittedals resultater fra de nasjonale prøvene med resten av landet, gjennomsnittet i fylket eller andre sammenlignbare kommuner, så gjør vi det jevnt over bra! Dette er takket være den daglige og gode innsatsen som gjøres av alle våre ansatte på skolene. Men det er alltid rom for forbedringer, og det er disse forbedringene vi nå vil legge til rette for ved blant annet å utarbeide den nye, skolepolitiske rammeplanen. Målet er å gi kommunens barn enda mer kunnskap, enda større ferdigheter og forståelse for de grunnleggende holdningene i samfunnet vårt.
Internasjonale undersøkelser (Pisa, Timss) viser at vi er dårligere stilt enn land det er naturlig å sammenligne oss med, som f.eks de andre nordiske landene. Tross de beskjedne plasseringene, topper vi listen over de landene som bruker mest penger på skole.
Det er et tankekors og må bety at det innenfor dagens rammer er mulig å gi bedre undervisning og oppnå et bedre læringsresultat.
Skoleeierrollen
I stortingsmelding nr. 31 ”Kvalitet i skolen” blir det påpekt at bedre tilgang på resultatinformasjon gjennom f.eks nasjonale prøver i liten grad har bidratt til læring og utvikling av skoleeier og at skoleeier i for liten grad vektlegger oppnådde resultater i oppfølgingen og dialog med sine skoler.
I Nittedal har komitè for oppvekst og utdanning allerede startet dette arbeidet med å få bedre innsikt i skolene. Komiteen arbeider aktivt med all tilgjengelig resultatinformasjon i kommunen, herunder prestasjonsresultater og elev, foreldre- og lærerundersøkelser. Den nye skolepolitiske rammeplanen vil gi føringer for hvordan resultatene skal vektlegges, konkretiseres og følges opp. Komiteen har også fortløpende til behandling referater fra foreldreutvalgene (FAU) og samarbeidsutvalgene (SU) ved alle skolene.
Økonomi
Det samlede driftsbudsjettet innenfor tjenesteområdene til Nittedal kommune er på vel kr 630 mill. Av dette går 27,5 % til skolene. 31,5 % går til tjenestene innen pleie, rehabelitering og omsorg, helse og funksjonshemmede. Resterende går til drift av kommunens øvrige oppgaver. Å øke bevillingene til en sektor kan litt forenklet gjøres på fire ulike måter. 1. Kreve inn eiendomsskatt. 2. Redusere bevillingene til øvrige sektorer. 3. Legge til rette for å øke kommunens øvrige inntekter. 4. Forbedre effektiviteten f.eks ved hjelp av It. Det er de to siste måtene samarbeidspartiene vil bruke. Økte bevillinger til skolene må ses i sammenheng med kvalitetsheving og kommunens øvrige oppgaver.
Medvirkning
Det er ikke slik at kommunestyret vedtar en skoleplan, og så fører dette automatisk til et strålende resultat. Allerede ved planens utarbeidelse kreves et godt samarbeid mellom dyktige fagfolk med skolekompetanse, kommunens administrative ledelse, politisk nivå og foreldre. Denne type samarbeid kan heller aldri stoppe opp. For en ting er at planen skal utarbeides, men den skal også innføres, gjennomføres og videreutvikles. Utdanningsforbundet og de andre forbundene er derfor viktige samarbeidspartnere i arbeidet med skape Norges beste skole i Nittedal. Vi håper derfor det gode samarbeidet vi har hatt fram til nå, vil fortsette og minner om at det alltid vil være åpne dører og ører for gode innspill og meningsutvekslinger.