Etter nybygget på Hagen i 1918 var det nå rikelig med plass etter datidens behov. I 1919 ble N.O. Youngs Legat forsterket med kr. 20.000,- og i 1932 med kr. 16.000,-. Til tross for prisøkning var skolen fortsatt sikret midler til drift av husstell, sløyd og skomakerskole. Skomakerskolen ble imidlertid avviklet like før krigen (1939). De siste lærerne var Gustav Ekra og Konrad Johansen.
På grunn av N.O. Youngs Legat var Hagen skole privilegert med hensyn til allsidig undervisning, og et mønster for andre skoler.
Ved krigsutbruddet i 1940 ble bestyrer Prestkvern, som også var kaptein i hæren, utkommandert, men han kom tilbake til skolen da kampene var over. Han ble senere arrestert og sendt til tyske fangeleire i Polen. Da krigen var slutt i 1945 og han kom hjem ble han møtt på Hakadal jernbanestasjon av en jublende folkemengde og musikkorps.
Sommeren 1942 ble en del av skolen okkupert av tyskere, som ble der en stund utover høsten. Noen av elevene måtte da begynne med omgangsskole og fikk etter en stund fast skolerom på Vest-Mørk.
I fredsdagene 1945 tok lærerinnen Kari Borg (Mannsåker) med seg elevene og lagde bål av naziskolebøkene ut på skolegården.
Like etter krigen ble skoleverket preget av at det ble lagt vekt på yrkesutdanning, og at elevene så raskt som mulig skulle komme ut i arbeidslivet etter avsluttet folkeskole. Det gjaldt å komme i gang med gjenreisinga av landet..
I 1954 ble Hagen skoles guttemusikkorps stiftet. En av stifterne var bl.a. lærer Anna T. Rogne. Til da hadde skolen vært uten musikkorps i mange år.