Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet ble innført i august 2006. Denne læreplanen gjelder for alle elevene i hele det 13 årlige grunnutdanningen. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole for alle og hver enkelt elev skal oppleve tilpasset læring. Økt vekt på læring står sentralt i læreplanen.

De viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet er:

• Grunnleggende ferdigheter styrkes
• Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn
• Nye læreplaner i alle fag med tydelige kompetansemål
• Ny fag- og timefordeling
• Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

Læreplanverket for kunnskapsløftet består av tre deler; Generell del som er videreført fra L97, prinsipper for opplæringen som inkluderer Læringsplakaten og fag og timefordelingen samt læreplaner for fag.


Grunnleggende ferdigheter
Kunnskapsløftet pålegger skolen å prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er:
•    Å kunne uttrykke seg muntlig
•    Å kunne lese
•    Å kunne regne
•    Å kunne uttrykke seg skriftlig
•    Å kunne bruke digitale verktøy

Disse ferdighetene er innarbeidet i alle læreplaner for fag. Alle lærere har derfor ansvar for at elevene utvikler sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med fagene.

•    Kunnskapsløftet har tydelige mål for hva elevene skal mestre på ulike trinn. Gjennom kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn uttrykker læreplanene faglige ambisjoner for alle barneskoleelever. Elevene vil i ulik grad kunne nå de fastsatte målene. Hver enkelt elev skal stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Det er utviklet kommunale fagplaner som tydeliggjør elevenes måloppnåelse i norsk, engelsk og matematikk.

For å kartlegge om kompetansemålene er nådd gjennomfører kontaktlærerne vurderingssamtaler med elevene. Kartleggingsprøver på alle trinn og de nasjonale prøvene for 5. trinn er også hjelpemidler for å få kunnskap om elevenes måloppnåelse.

Dersom en elev ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har eleven rett til spesialundervisning.