Vaksine
Spm: Hvorfor vaksinere mot influensa A(H1N1)?
Svar: Det er to hovedgrunner for å tilby vaksine:
For å hindre at du blir syk av influensa og for å hindre alvorlige komplikasjoner hos mennesker med alvorlig underliggende sykdom eller kroniske lidelser (risikogrupper).
For å hindre at influensaviruset sprer seg videre til dine familiemedlemmer og andre nærkontakter.
Spm: Finnes det vaksine mot influensa A(H1N1)?
Svar: Ja. Pandemivaksinen som vil bli brukt i Norge heter Pandemrix.
De første vaksinedosene kommer til Nittedal Kommune i uke 44.
Spm: Hvordan fremstilles pandemivaksinen?
Svar: Vaksinen fremstilles med en tradisjonell, godt utprøvd metode, ved virusdyrkning på egg. På forhånd har produsentene laget en såkalt modellvaksine, som er basert på et influensavirus som befolkningen mangler beskyttelse mot. For at pandemivaksinen raskt skal kunne godkjennes av legemiddelmyndighetene utfører produsenten kliniske utprøvninger med modellvaksinen for å dokumentere at vaksinen gir beskyttende effekt (immunrespons) og at den er sikker. Når pandemiviruset er kjent, produseres vaksinen på samme måte som modellvaksinen, bortsett fra at viruset i modellvaksinen er erstattet med pandemiviruset.
Spm: Når kan man begynne å vaksinere befolkningen i Nittedal mot influensa A (H1N1)?
Svar: Vaksineringen begynner fra 2/11-09. I første omgang er det folk i risikogruppene og helsepersonell med pasientkontakt som får tilbud om vaksine.
Senere vil hele befolkningen få tilbud. Når dette vil skje vet vi ikke enda, det kommer an på hvor mange vaksiner Nittedal Kommune får tilsendt og hvor mange av dem som er i risikogruppene som ønsker vaksine. Mest sannsynlig blir det fra slutten av november.
Folk som er i risikogruppene kan begynne å ringe Servicetorget i Nittedal Kommune fom. 26/10-09 for å bestille time til vaksinasjon.
Spm: Hvem får tilbud om vaksinen først?
Svar: Det er personer med risiko for å utvikle alvorlig sykdomsforløp ved influensasykdom som blir vaksinert først, sammen med helsepersonell.
Spm: Bør alle ta imot tilbudet om vaksinasjon?
Svar: Behovet for vaksine for alle vil være avhengig av pandemiens natur når vaksinen blir tilgjengelig. Vaksine anses som et effektivt middel til å forhindre sykdom hos den enkelte, forhindre videre smitte i befolkningen, og forhindre alvorlige komplikasjoner av influensa for særlige utsatte grupper. Som ved annen vaksinasjon i Norge blir dette et frivillig tilbud. I første omgang vil prioriterte grupper anbefales vaksinen.
Spm: Jeg har god helse, bør jeg vaksinere meg?
Svar: Behov for vaksinasjon er avhengig av hvordan pandemien utvikler seg i Norge. Hvis du ikke tilhører risikogruppene vil anbefalinger komme senere. Beslutninger rundt dette vil utsettes så lenge som mulig slik at man har best mulig kunnskapsgrunnlag for anbefalingene.
Spm: Kan vaksine mot vanlig sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1) settes samtidig?
Svar: Vaksine mot sesonginfluensa og pandemisk influensa kan settes samtidig, men da i hver sin arm. Hvis ikke de settes samtidig, bør det gå en uke mellom vaksinene. Pandemrix bør ikke gis samtidig med noen andre vaksiner enn sesonginfluensavaksine.
Spm: Vil norske statsborgere som bor/oppholder seg i utlandet bli tilbudt vaksine?
Svar: Vaksiner og antivirale legemidler (som Tamiflu) fra de norske beredskapslagrene kan ikke sendes utenlands. Nordmenn i utlandet må følge anbefalinger fra lokale helsemyndigheter og forholde seg til lokal helsetjeneste, eventuelt formidlet gjennom reiseforsikringsselskapet. I tillegg vil norske helsemyndigheter informere nordmenn i utlandet gjennom internett.
Spm: Vil utenlandske statsborgere som bor/oppholder seg i Norge bli tilbudt vaksine?
Svar: Ja, de som bor og oppholder seg i Norge over en lengre periode (lang nok til å følge riktig vaksinasjonsprogram) vil kunne få tilbud om vaksinen.
Spm: Dersom man allerede har vært syk med influensa, behøver man da vaksineres?
Svar: Gjennomgått sykdom forårsaket av ny influensa A(H1N1) kan gi beskyttende immunitet, mens annen influensa/influensaliknende sykdom ikke vil gi immunitet.
I og med at de fleste ikke vil vite sikkert hvilket influensavirus som har gitt sykdom, eller om sykdommen skyldes andre virus eller annen smitte, er det sikreste å ta vaksinen hvis man ønsker å beskytte seg. Det er ikke farlig å ta vaksinen selv om man allerede har hatt ny influensa A(H1N1).
Spm: Er pandemivaksinen trygg?
Svar: Alle legemidler som har effekt kan gi bivirkninger. Sammenlignet med vanlig sesonginfluensavaksine kan man etter vaksinasjon med pandemivaksinen Pandemrix forvente noe kraftigere reaksjon på injeksjonsstedet, og andre vanlige bivirkninger, som går raskt over. Pandemrix er godkjent i hele Europa basert på en vurdering av dokumentasjon av vaksinens effekt og sikkerhet etter modellvaksinekonseptet. Det betyr at modellvaksinen er testet ut på ca 5 000 personer i kliniske forsøk. I modellvaksinen er det brukt en stamme av et annet influensavirus, H5N1 fugleinfluensa. Erfaring fra årlig skifte av virusstammer i sesonginfluensavaksiner gjennom flere tiår, og fra utvikling av pandemivaksiner, tilsier at en endring av virusstammen til den nye influensaen A(H1N1) ikke i vesentlig grad vil endre sikkerheten og effekten av vaksinen. Eventuelle sjeldne bivirkninger kan bare oppdages ved alminnelig bruk av vaksinen i store befolkningsgrupper, og et omfattende system for å fange opp dette er etablert nasjonalt og internasjonalt.
Spm: Hvilke bivirkninger har vaksinen?
Svar: Som ved all annen vaksinasjon kan det oppstå bivirkninger. Sikkerhetsvurderinger av modellvaksinen (se spm: Hvordan fremstilles pandemivaksinen?) viser at vanlige bivirkninger er hodepine, tretthet, smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, feber, ømme muskler og leddsmerter, influensalignende symptomer og hovne lymfekjertler. Disse forsvinner normalt i løpet av 1-2 dager. Dataene tyder på at bivirkninger forekommer noe hyppigere etter vaksinasjon med pandemivaksinen enn etter vanlig sesonginfluensavaksinasjon.
Spm: Hvem kan ikke ta vaksinen?
Svar: Dersom man tidligere har hatt kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen (bl.a. egg, se nedenfor), eller alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine, bør man ikke vaksineres.
Selv om det foreligger medisinske grunner for ikke å ta vaksinen (kontraindikasjoner), kan det likevel i visse tilfeller være behov for å vurdere vaksinasjon. Hvis pandemien blir alvorlig og smittefaren betydelig, kan vaksinasjon innebære en mindre risiko enn det å være uvaksinert.
Det er også vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.
Spm: Kan man ta vaksinen dersom man er allergisk mot egg?
Svar: Denne vaksinen er dyrket på egg og det må derfor utvises forsiktighet hos de som har eggallergi. Dersom man har hatt alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk) på egg bør man avstå fra å få vaksinen. For noen eggallergikere kan det være aktuelt at vaksinen settes under utvidet beredskap.
Spm: Kan vaksinen gis til personer med nedsatt immunforsvar?
Svar: Ja, vaksinen er i likhet med vanlig vaksine mot sesonginfluensa ikke-levende. Det er ikke farlig å gi den til personer med nedsatt immunforsvar, men den beskyttende effekten kan, som ved andre vaksiner, bli dårligere hos disse.
Spm.: Er det thiomersal i vaksinen?
Svar: Ja. Denne vaksinen inneholder konserveringsmiddelet thiomersal, en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt. Dette er helt nødvendig for å hindre bakterievekst ettersom vaksinen leveres i flerdoseglass. Det er gjort grundige risikovurderinger av thiomersaltilsetningen, som har vært benyttet i vaksiner i over 70 år. Disse undersøkelsene viser at thiomersal ikke medfører noen helseskade.
Spm: Inneholder vaksinen levende virus?
Svar: Nei. Vaksinen inneholder ikke levende virus. Den kan derfor ikke gi influensasykdom eller andre infeksjoner.
Spm: Kan ammende vaksineres?
Svar: Ja. Vaksinen kan gis til ammende.
Spm: Beskytter jeg barnet mitt dersom jeg vaksinerer meg når jeg ammer?
Svar: Det finnes studier som viser at spedbarn som ammes kan få en viss beskyttelse ved at deres mødre influensavaksineres. De minste barna kan indirekte beskyttes ved at familiemedlemmer og andre nærkontakter vaksineres. Vaksinerte vil ha mindre risiko for å bli syke og på den måten reduseres risikoen for å smitte barna. Dersom barn ikke vaksineres, vil de få en beskyttelse ved at omgangskretsen er vaksinert.
Spm: Bør gravide vaksineres?
Svar: Gravide har høyere risiko for komplikasjoner ved influensasykdom, og både mor og foster kan beskyttes ved vaksinasjon. Gravide i andre og tredje trimester anbefales å ta vaksine mot den nye influensaen. Gravide i første trimester, med risiko for alvorlig sykdomsforløp, kan vaksineres etter nærmere vurdering av alvorligheten av den gravides underliggende sykdom.
Spm: Kan små barn få vaksinen?
Svar: Vaksinen er godkjent ned til ½ år alder for barn i risikogruppene. Fra 3 års alder for alle.
Spm: Dersom jeg vaksineres med vanlig sesonginfluensavaksine, beskytter denne også mot ny influensa A(H1N1)?
Svar: Nei, dette er helt ulike virus.
Spm: Trenger jeg både vaksine mot vanlig sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1)?
Svar: Man kan bli anbefalt å ta begge influensavaksinene denne høsten og vinteren. Den vanlige vaksinen mot sesonginfluensa kommer som normalt i september/oktober og risikogruppene vil bli anbefalt å ta denne som tidligere år. Pandemivaksinen er ingen erstatning for denne.
Spm: Når tror man at alle skal ha fått tilbud om vaksinen?
Svar: Det er vanskelig å si, men dersom vaksinen leveres etter planen vil alle Norges vaksinedoser være levert til landet i løpet av begynnelsen av 2010.
Spm: Hva koster vaksinen?
Svar: Det koster kr 50,- å få satt hver dose av vaksinen. Man skal ha 2 doser med minst 3 ukers mellomrom for å være fullvaksinert. Dette gjelder også for barn. Egenbetalingen inngår ikke i frikort-ordningen (blåreseptordningen og egenandelstak 1).
Spm: Hvor mange doser trenger jeg for å oppnå beskyttelse?
Svar: Slik det ser ut så langt er det nødvendig med to doser, med minst tre ukers mellomrom for å oppnå beskyttelse.
Spm: Skal alle i risikogruppene ha fått to doser før resten av befolkningen får?
Svar: Nei. Alle bør ha fått tilbud om én dose før vi begynner på dose nr 2. En dose nr 2 skal i første omgang tilbys alle barn under 10 års alder (men ikke til barn under 6 måneder).
Spm: Hvorfor anbefaler vi nå at også barn helt ned til seks måneders alder kan få vaksinen, når vi tidligere har satt en grense på 3 år?
Svar: Fordi vi har fått nye data nå som viser at også så små barn tåler vaksinen godt, at de får god immunrespons - og at de trenger den.
Spm: Hvordan settes vaksinen?
Svar: Vaksinen gis med sprøyte i overarmen.
Spm: Hvor lenge beskytter vaksinen?
Svar: Vi har foreløpig ikke data for langtidsbeskyttelsen av pandemivaksinen, men studier angående dette vil bli utført så fort vaksinen er ferdig produsert.
Spm: Jeg skal ut og reise, kan jeg få vaksinen før?
Svar: Nei, vaksinen er ennå ikke tilgjengelig. Det er imidlertid andre forbyggende tiltak som kan være nyttig, les mer om disse under menypunktet «Hvordan beskytte seg mot smitte»
Spm: Kan privatpersoner eller bedrifter kjøpe vaksine på apotek/ fra Folkehelseinstituttet?
Svar: Nei. Når vaksinen blir tilgjengelig vil den bli distribuert gjennom kommuner og helseforetak.
Spm: Kan jeg som helsepersonell kjøpe vaksine på apotek/fra Folkehelseinstituttet?
Svar: Nei. Når vaksinen blir tilgjengelig vil den bli distribuert gjennom kommuner og helseforetak.
Spm: Vil vaksinasjon bli registrert?
Svar: Det er planlagt at alle vaksinasjoner med pandemivaksinen vil bli registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK. Dette vil gjelde vaksinasjon av både barn og voksne. Registrering er viktig for å holde oversikt over hvem som er vaksinert, hvor mange doser hver enkelt har fått, og for å kunne følge opp og ivareta eventuelle prioriterte grupper for vaksinasjon. Registrering er også viktig for å kunne følge opp eventuelle bivirkninger av vaksinen.
Spm: Kan vi få lister over hvor mange personer det enkelte vaksinasjonssted har vaksinert?
Svar: Dessverre. Vi får ikke opplysninger om vaksinasjonssted og kan derfor bare lage statistikker for de vaksinertes bosted som vi finner ut fra personnummeret.
Spm: Hva er forskjellen på ”risikogruppe” og ”prioriterte grupper”?
Svar: Risikogrupper er personer som har økt sjanse for å få et alvorlig sykdomsforløp hvis de blir smittet som gravide, sterkt overvektige og personer med hjertesykdom, lungesykdom eller diabetes. Prioriterte grupper er yrkesgrupper som er spesielt viktige for kritiske samfunnsfunksjoner, for eksempel politi, brannvesen, el-forsyning osv. Siden svineinfluensaepidemien er forholdsvis mild, er det imidlertid bare utvalgte deler av helsepersonellet som er definert som prioritert gruppe i vårt vaksinasjonsprogram. Ingen andre yrkesgrupper får forrang fremfor andre. Se også pandemi.no
Sp: Hvor lang tid går det før vaksinen har full effekt og man kan slutte med profylaktisk Tamiflu?
Svar: Ca 3 uker, men man kan ha god effekt av vaksinen allerede etter 2 uker.
Sp: Hvorfor må helsetjenesten prioritere mellom sine personellgrupper, mens kommunene er i gang med å vaksinere familie og venner av helsepersonellet?
Svar: Vi har ikke klart å lage fullstendig samsvar mellom leveransene til helseforetakene og til kommunene. Noen steder vil kommunene ha fått bedre dekning enn foretakene og omvendt. Dette vil jevne seg ut i løpet av kort tid.
Sp: Bør jeg som helsepersonell i en av risikogruppene, holde meg borte fra pasienter etter at jeg er blitt vaksinert?
Svar: Ja, unngå influensasmitte i 3 uker etter at du er vaksinert slik at du har fått full effekt av vaksinen. Deretter kan du undersøke og behandle influensasyke pasienter på vanlig måte. Alternativet er å bruke Tamiflu profylaktisk i denne perioden, da behøver du ikke å holde deg unna influensasyke.
Sp: Hvordan skal vi innpasse pandemivaksineringen i barnevaksinasjonsprogrammet?
Svar: La det gå 1 uke fra du har gitt Pandemrix til du gir en av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. På samme måte bør du la det gå en uke fra før du gir Pandemrix etter at du har gitt en av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. Etter at du har gitt MMR bør det gå to uker før du gir Pandemrix. Hvis det er spesielt viktig å få gitt Pandemrix, kan du avvike fra disse retningslinjene.
www.pandemi.no er helsemyndighetenes nettsted om pandemisk influensa i Norge.
Sidene oppdateres av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.