Spesialpedagogiske tjenester

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Kontaktinformasjon

Marie Gran Aspunvik
Avdelingsleder - PPT
Tlf: 67 05 92 70 Mobil: 48 86 92 16
E-post: marie.gran.aspunvik@nittedal.kommune.no

Sekretær

Fjeld, Elin. Sekretær.

Telefon: 67 05 92 61

Epost: elin.fjeld@nittedal.kommune.no 

PP-rådgivere

Andreassen, Anne Marte. Spesialpedagog.

Telefon: 67 05 92 54 Mobil: 90 47 08 29

Epost: anne.marte.andreassen@nittedal.kommune.no

 

Bonnevie, Cecilie. Pedagogisk-psykologisk rådgiver.

Telefon: 67 05 92 55  Mobil: 90 21 12 08 

Epost: cecilie.bonnevie@nittedal.kommune.no

 

Bråten, Berit. Spesialpedagog.

Telefon: 67 05 92 64

Epost: berit.brathen@nittedal.kommune.no

 

Caffrey, Kristin. Psykolog.

Telefon: 67 05 92 65 Mobil: 90 74 87 43

Epost: kristin.caffrey@nittedal.kommune.no

 

Fløgstad, Christine Birknes. Pedagog. 

Telefon: 67 05 92 60 Mobil: 48 86 89 79

Epost: christine.birknes.flogstad@nittedal.kommune.no

 

Guttormsen, Hilde. Spesialpedagog.

Telefon: 67 05 92 63

Epost: hilde.guttormsen@nittedal.kommune.no

 

Løken, Cornelia. Psykolog.

Telefon: 67 05 92 69 Mobil: 48 86 92 17

Epost: cornelia.loken@nittedal.kommune.no

 

Olaussen, Fanny Marlen. Spesialpedagog. 

(ute i svangerskapspermisjon, tilbake i januar 2019)

Epost: fanny.olaussen@nittedal.kommune.no

 

Skogvang, Karina Brekke. Psykolog. 

Telefon: 67 05 92 62 Mobil: 48 86 91 32

Epost: karina.brekke.skogvang@nittedal.kommune.no

 

Smørdal, Hanne Plesner. Psykolog.

Telefon: 67 05 92 57 Mobil: 48 86 92 03

Epost: hanne.plesner.smordal@nittedal.kommune.no

 

Sundal, Ann-Helen Hanken. Psykolog.

Telefon: 67 05 92 68 Mobil: 91 31 72 83

Epost: ann-helen.sundal@nittedal.kommune.no

 

PP-tjenesten

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten/PPT) er hjemlet i Barnehagelovens § 19 c og Opplæringslova § 5-6 og er en lovpålagt tjeneste. Tjenestene er gratis. Alle som arbeider i PP-tjenesten har taushetsplikt.

PP-tjenestens oppgave

Tjenesten skal bistå/hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet og opplæringen bedre for barn og elever med særlige behov. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

Hvem kan få hjelp?

PP-tjenester kan gis til barn og unge i alderen 0-16 år med rettigheter etter Barnehageloven og Opplæringslova, samt voksne med rettigheter etter Opplæringslova. Videregående skole har en egen fylkeskommunal PP-tjeneste.

Hva kan PP-tjenesten bistå med?
  • Utredning og rådgivning innenfor ulike områder som for eksempel språkvansker, spesifikke fagvansker, generelle lærevansker og sosio-emosjonelle vansker.
  • Oppfølging av barn og voksne med vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning
  • Veiledning, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler i samarbeid med barnehagens og skolens ledelse.
  • Veiledning til ulike samarbeidsparter.
  • Sakkyndig vurdering av:
    • Behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder
    • Behov for spesialundervisning for elever i grunnskolen
    • Voksne med behov for spesialundervisning på grunnskolens område
    • Fremskutt skolestart
    • Utsatt skolestart
    • Tegnspråkopplæring
    • Punktskriftopplæring
    • Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK)
    • Fritak fra opplæringsplikten
Hvordan arbeider PPT?

Det jobber både psykologer og pedagoger i Nittedal PPT. PPT arbeider tverrfaglig i samarbeid med skoler, barnehager og andre kommunale tjenester. Vi er også opptatt av å jobbe i tett samarbeid med foreldre og barnet/eleven.

Ved behov kan PPT henvise til andre instanser, som for eksempel statlig spesialpedagogisk tjeneste (STATPED). PPT kan bidra ved henvisning til habiliteringsenheter og barn og unges psykiske helsevern (BUP). PPT kan være involvert i ansvarsgrupper i forbindelse med arbeid med Individuell plan (IP).

Tjenestens arbeidsmåter er delt inn i fire hovedområder:

Utredning
Ved hjelp av samtaler, observasjon og forskjellig type testing, forsøker PPT å fremstille et mest mulig fullstendig bilde av barnets behov og fungering.

Oppfølging
PP-tjenestens oppfølging består som regel av råd og veiledning til foresatte, barnehageansatte og lærere. PPT gir tilbud om korttidsterapi med barn der vi ser at det er til det beste for barnet.

Sakkyndig vurdering
En sakkyndig vurdering skal ta stilling til hvorvidt barnet/eleven har tilfredstillende utbytte av barnehagetilbudet/opplæringen. For voksne gjøres det en vurdering om hvorvidt den voksne har rett til vedlikeholdspplæring av grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving og regning) på grunnskolens nivå.

Systemarbeid
PP-tjenesten driver systemarbeid på skoler og barnehager ved blant annet å tilby kurs og delta på ressursteam på alle skolene i Nittedal.

Logoped

Logopedtjenesten er for deg som har...
  • Språkvansker etter hjerneslag (afasi) 

  • Stemmevansker 

  • Taleflytvansker (stamming) 

  • Språkvansker

  • Språklydvansker

Nittedal kommune har ikke ansatt egen logoped. De som trenger logopedisk behandling må derfor søke om å få si sitt behandlingstilbud dekket av Helse- og økonomiforvaltningen i NAV (HELFO).

Logoped for barn og unge i Nittedal kommune

Pedagogisk-psykologisk tjeneste har ansvar for logopedtjenester til barn og unge. Dersom det kun er behov for logopedbehandling er det ikke nødvendig med formell henvisning til PPT først. 

Foresatte må ta kontakt med barnets fastlege for å få henvisning til logoped. Denne henvisningen sendes til Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Postboks 63, 1483 Hagan. I forbindelse med henvisningen anbefaler vi at barnets hørsel sjekkes. Hvis det foreligger uttalelse/epikrise fra øre-, nese-, halsspesialist ber vi også om å få denne.

Når PPT mottar henvisningen fra fastlege (evt spesialist) vurderer vi om vi kan søke HELFO om dekning av utgifter til logopedtjenester for foresatte. Det kan vi gjøre når det er organiske forhold som ligger til grunn for artikulasjonsvanskene, dvs sykdom, skade eller lyte (det kan være stamming, nedsatt hørsel, psykisk utviklingshemming mm). PPT sender henvisningen fra legen til HELFO sammen med en uttalelse fra oss. Behandlingstiden hos HELFO er i praksis 2-4 uker. Foresatte vil motta brev fra HELFO med vedtak (som regel 25 timer). Med dette vedtaket står foresatte fritt til å velge hvilken logoped de ønsker å bruke til barnet sitt. Logopeden vil følge opp barnet videre og PPT sitt arbeid avsluttes.

Hvis foresatte mottar avslag fra HELFO må kopi av avslaget sendes til PPT så fort som mulig. Kommunestyret i Nittedal har vedtatt å dekke kostnadene til logopedbehandling for barn og unge som har fått avslag fra HELFO. PPT videresender da henvisningen til ekstern privatpraktiserende logoped som Nittedal kommune har kontrakt med. I tillegg vil de henvisningene der PPT vurderer at årsaken til artikulasjonsvanskene ikke er organisk (ikke skyldes sykdom, skade eller lyte), og der sannsynligheten er stor for at det blir gitt avslag fra HELFO, også bli videresendt til samme privatpraktiserende logoped. Logopeden vil ta kontakt med foresatte for å avtale timer. Det er tett dialog mellom PPT og logopeden om barnets utvikling og behov for logopedtimer.

Spørsmål om logopedsaker kan rettes til PP-tjenestens sekretær (tlf 67 05 92 61).

For barn som strever med enkeltlyder (opp til 2. - 3.klasse)

Det er klart innenfor normalvariasjonen at barn ikke har alle språklydene på plass ved skolestart, og fortsatt har en umoden uttale. Tannfelling og finmotorisk modning er blant årsakene til dette.

R-lyden etableres rundt 6-årsalderen, hos mange enda senere.

Med mindre det er sammensatte vansker eller særskilte årsaker til at barn ikke følger forventet taleutvikling er det ikke anbefalt å trene spesielt på enkeltlyder og lydkombinasjoner. En normal modningsprosess skal få gå i eget tempo.

PPT anbefaler en grundig undersøkelse av barnets hørsel, samt at barnet bør ha vært igjennom lyd- og bokstavinnlæring på skolen før det vurderes å henvise til logoped ved vansker kun i forhold til plassering/uttale av enkeltlyder.

Generelt vil munnmotoriske utfordringer som grimaser, mimikk, blåse såpebobler, tygge hard mat (knekkebrød, rotfrukter) være aktiviteter som stimulerer og bevisstgjør taleapparatets muligheter og begrensninger. Dette er bevegelser som er nyttige for alle og bidrar til daglig trening av taleapparatet. Den viktigste treningen og utviklingen skjer imidlertid ved at språket brukes daglig gjennom snakking, sang og stemmebruk i lek. Det er derfor viktig å invitere til kommunikasjon, oppmuntre til samtale og verdsette det uttrykket barnet har. Like viktig er det å ha fokus på at barnet har begreper og forstår innholdet i dem.

Vi anbefaler å følge opp den språklige utviklingen. Barnehagene er gode på kartlegging av barns språklige utvikling, og vi anbefaler at dette gjøres som grunnlag for en eventuell senere drøfting med PPT.

Dersom barn ikke følger sin egen utviklingskurve slik det forventes kan det vurderes om det skal henvises til PPT. Foresatte, barnehager og skoler har også anledning til å drøfte bekymring rundt barns utvikling med PPT. Dette gjøres i "Åpen tid" (barnehager og foresatte) eller gjennom skolens ressursteam. 

Logoped for voksne i Nittedal kommune

Pasienter som har fått henvisning til logoped fra lege/spesialist på sykehus kan henvende seg direkte til en logoped for å starte behandling. 

Pasienter som har fått logopedrapport/henvisning fra logoped på sykehus må i tillegg få henvisning til logoped fra fastlege før de kan ta kontakt med logoped. Årsaken er at HELFO kun godtar henvisninger fra leger.

Pasienter som er i behov av logopedbehandling må ta kontakt med sin fastlege for å få en henvisning. Pasienten eller fastlegen videresender denne til en logoped.

Logopeden vil hjelpe pasienten med å søke om dekning av utgifter til logopedtjenester fra HELFO. HELFO stiller ikke lenger krav om uttalelse fra kommunen vedrørende logopedtilbud.

 

Spesialpedagogisk hjelp 

Hvis et barn har spesielle utfordringer, kan han eller hun ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder uavhengig om barnet går i barnehage eller ikke.

Tror du et barn kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp?

Dersom barnehagens ansatte blir bekymret med tanke på et barns utvikling, tas bekymringen umiddelbart opp med foresatte. Barnehagen og foreldrene blir enige om hvordan man kan kartlegge barnets utfordringer og hvordan dette følges opp videre.

Før henvisning til PP-tjenesten
  • Kartlegging gjennomføres
  • Møte med foreldre med avtale om tiltak
  • Systematisk gjennomføring av tiltakene (det oppfordres til å ta i bruk Stafettlogg som verktøy i dette arbeidet)
  • Foresatte og barnehagen evaluerer tiltakene 
  • Foresatte og barnehagen ber om drøfte problemstillingen i Åpen tid hvor representant fra PPT og Ressursteam for barnehager deltar (avtale gjøres med sekretær)
  • Ved behov gir foresatte samtykke til henvisning til PPT
  • Barnet henvises til PPT
Når barnet er henvist PP-tjenesten
  1. PPTs utredningsrapport skal inneholde en sakkyndig vurdering av barnets behov for spesialpedagogisk hjelp (Barnehageloven §19a og §19d).
  2. Spesialpedagogisk hjelp er et frivillig tilbud, og foresatte må derfor samtykke til at spesialpedagogisk hjelp igangsettes.
  3. Enhetsleder for barnehager fatter vedtak på grunnlag av uttalelse fra PPT og samtykke fra foresatte. Varighet 1 – 3 år (Barnehageloven §19e).
  4. Spesialpedagog utarbeider individuell opplæringsplan i henhold til vedtak. Den spesialpedagogiske hjelpen iverksettes fra vedtaksdato (Forvaltningsloven).
  5. Årsrapport, med vurdering av resultat og omfang, utarbeides en gang i året.
Årshjul for barn med rett på spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagog foretar kartlegging på aktuelle områder og redegjør for resultatene og omfanget i årsrapporten. Spesialpedagog utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) for kommende halvår. Det legges stor vekt på innspill fra foresatte.

Ovenstående gjentas til vedtaksperioden er utløpt. Dersom det fortsatt er behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen vil PPT utarbeide ny sakkyndig uttalelse (Barnehageloven §19a). Foresatte må samtykke til spesialpedagogisk hjelp.

Avvikling/endring av spesialpedagogisk hjelp

Dersom barnets utvikling tilsier at barnet ikke lenger har behov for spesialpedagogisk hjelp, dokumenteres dette i en halvårs-/årsrapport. Rapporten skal da gjøre rede for at barnet ikke lenger har behov for tiltak som avviker radikalt fra det ordinære barnehagetilbudet, og at barnets behov derfor kan ivaretas ved hjelp av dette.

Saksgang i henhold til Opplæringsloven og Forvaltningsloven blir da:

  1. Foresatte varsles om barnets endrede behov i halvårs-/årsrapporten.
  2. PP-tjenesten gjør en ny sakkyndig vurdering av barnets rettighet.
  3. Enhetsleder fatter nytt vedtak i henhold til sakkyndig uttalelse fra PPT, og foresatte opplyses om klageadgang.
  4. Dersom barnet har behov for en økning eller reduksjon av omfanget av spesialpedagogisk hjelp, følges samme prosedyre.

 

Spesialundervisning 

Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet ved sin skole, kan ha rett til spesialundervisning. 

Tror du en elev kan ha behov for spesialundervisning?

Dersom en av skolens ansatte  blir bekymret for en elevs utvikling emosjonelt, sosialt eller faglig tas denne bekymringen direkte opp med foreldrene til barnet. Ved behov henvises barnet til PP-tjenesten. Klasser/trinn kan også henvises til PP-tjenesten. 

Før henvisning til PP-tjenesten

Alle skoler i Nittedal har et eget ressursteam hvor det blant annet er mulighet for å drøfte bekymring knyttet til enkeltelever eller klasser/trinn. En PP-rådgiver er en del av dette ressursteamet. 

  • Før skolen henviser en elev til PP-tjenesten skal skolen vurdere om tilpasninger innenfor det ordinære opplæringstilbudet kan gjøre at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
  • Skolen skal så raskt som mulig sette inn tiltak for å hjelpe eleven og gjøre nødvendige undersøkelser for å kunne vurdere effekten av disse tiltakene. 
  • Dersom foreldre samtykker kan tiltakene rundt eleven drøftes i skolens ressursteam.
  • Ressursteamet tar stillling til om det er behov for at eleven henvises til PP-tjenesten.
  • For å henvise til PP-tjenesten må foresatte samtykke til henvisningen. 
Når eleven er henvist til PP-tjenesten

1. PP-tjenesten foretar en utredning. PP-tjenestens utredningsrapport skal inneholde en sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning (Opplæringsloven § 5.3).

2. Spesialundervisning er et frivillig tilbud, og foresatte må derfor samtykke til at spesialundervisning igangsettes. (Opplæringsloven § 5.4).

3. Rektor fatter vedtak på grunnlag av uttalelse fra PP-tjenesten og samtykke fra foresatte. Tre-årig vedtak om spesialundervisning fattes der dette er hensiktsmessig, og sendes foreldrene. Ett-årig vedtak fattes der dette er hensiktsmessig. (Opplæringsloven § 5.1). Vedtaket kan påklages.

4. Skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) i henhold til rektors vedtak. Spesialundervisningen iverksettes fra vedtaksdato (Forvaltningsloven).

5. Årsrapport, med vurdering av resultat og omfang, utarbeides en gang i året (Opplæringsloven § 5.5).

 Videre samarbeid 

Etter at PP-tjenesten har utredet og gitt sin anbefaling i en sakkyndig uttalelse avgjør foreldre, skole og PP-tjenesten i samarbeid om PP-tjenesten har et videre oppdrag eller ikke. Dersom PP-tjenesten ikke har videre oppdrag avsluttes saken hos PP-tjenesten. Skole og foreldre fortsetter samarbeidet videre. Dersom det er fattet vedtak om spesialundervisning følges dette videre opp i skolens ressursteam. 

Endring/avvikling av spesialundervisningen

Dersom elevens utvikling tilsier at eleven ikke lenger har behov for spesialundervisning, dokumenteres dette i årsrapporten. 

1. Foresatte varsles om elevens endrede behov i årsrapporten.

2. PP-tjenesten gjør en ny sakkyndig vurdering av elevens rettighet.

3. Rektor fatter nytt vedtak i henhold til sakkyndig uttalelse fra PP-tjenesten, og foresatte opplyses om klageadgang.

4. Dersom eleven har behov for en økning eller reduksjon av omfanget av spesialundervisningen, dokumenteres dette i årsrapporten. PP-tjenesten utarbeider deretter en ny sakkyndig uttalelse som grunnlag for endret vedtak. 

 

Alvorlig skolefravær

Nittedal kommune har utarbeidet en egen veileder for forebygging og oppfølging av elever med alvorlig skolefravær til bruk i skolene.

Alvorlig skolefravær er definert som:

  • Ugyldig fravær: 1 enkelttime eller mer
  • Høyt gyldig fravær: 10 dager i semesteret
  • Forsentkomming: 3 ganger på 1 måned
  • Møter opp på skolen, men forlater den igjen

Dersom en elev har alvorlig skolefravær skal lærer ta kontakt med foresatte for å informere om fraværet og snakke om årsaken til fraværet.  Dersom det er bekymring rundt fraværet skal skole og hjem samarbeide om å hjelpe eleven tilbake på skolen.

Veilederen, informasjonsbrosjyre og samarbeidsavtale

Hver dag teller!

Informasjonsbrosjyre

Samarbeidsavtale og evaluering 

Modell som illustrerer samarbeid mellom skole, elev og foresatte ved bekymring knyttet til skolefravær

Relevante nettsider

Bedre tverrfaglig innsats

Statlig spesialpedagogisk tjeneste

Utdanningsdirektoratet

Spesialpedagogisk hjelp - informasjon til foresatte (oversatt til ulike språk)

Spesialundervisning - informasjon til foresatte (oversatt til ulike språk)

NAV

Aktuelle lover og regelverk

Barneloven

Barnehageloven

Opplæringslova

Forvaltningsloven


Publisert: 29.09.2016 10.43.35
Sist endret: 15.10.2018 19.07