Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI

Alle ansatte i Nittedal kommune som jobber med barn, ungdom eller familier jobber etter Bedre tverrfaglig innsats-modellen (BTI). Handlingsveiledere og rutinebeskrivelser, ulike verktøy og en digital Stafettlogg gir tidlig innsats og god samordning av tjenester. Innbyggere i Nittedal kommune kan forvente å bli møtt av tjenester som arbeider etter beskrivelsene på disse sidene. Sidene er også arbeidsverktøy for ansatte.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Kontaktinformasjon

Anja Øvrebø Brotnow, BTI-koordinator
Mob: 901 53 730
E-post: anja.brotnow@nittedal.kommune.no

 

Bedre Tverrfaglig innsats (BTI)

Nittedal kommune jobber etter modellen Bedre tverrfaglig innsats (BTI)  for å styrke arbeidet med barn, unge og familier. Handlingsveiledere, ulike verktøy, rutiner og en elektronisk stafettlogg skal bidra til tidlig innsats og god samordning. BTI er arbeidsverktøy for ansatte, og beskriver hvordan innbyggere i Nittedal kommune kan forvente å bli møtt i tjenestene.

Barn og unge

 

Utskriftsvennlig handlingsveileder for ansatte

 

Handlingsveilederen beskriver hvordan ansatte skal handle og samarbeide med barn, unge og deres foresatte. Handlingsveilederen er forpliktende for alle ansatte som møter barn og unge med behov for hjelp, støtte og oppmerksomhet i korte eller lengere perioder i livet.

Ansatte som er lurer på om et barn eller en ungdom trenger hjelp, plikter å følge opp bekymringen sin. Handlingsveilederen for Bedre tverrfaglig innsats (BTI) beskriver hvordan den ansatte skal handle, og på den måten sikrer vi at barn og unge i Nittedal gis god, koordinert hjelp.

Nittedal kommune bruker den digitale Stafettloggen som arbeidsverktøy. 

Handlingsveilederen beskriver fire nivåer i arbeidet med barn og unge - fra svangerskap og opp til 24 år - fra tidlig identifisering og avklaring, til omfattende samarbeid mellom flere tjenester.

Nivå 0 - Tidlig identifisering og avklaring

Hovedpunkter på nivå 0 er: 

  • Er situasjonen akutt?
  • Undring og observasjon
  • Del bekymringen
  • Avklaring

1. Er situasjonen akutt?

Dersom en ansatt har grunn til å tro at et barn utsettes for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep må den handle umiddelbart. Politi og/eller barneverntjenesten kontaktes samme dag som situasjonen oppstår, uten å varlse foreldre. Den ansatte skal ivareta saken sammen med sin leder.

På nødrettslig grunnlag har vi rett til å gi taushetsbelagte opplysninger til barnevern og/eller politi dersom svært tungtveiende hensyn gir grunn til det. Et eksempel på dette kan være at en mor er beruset og henter barnet i barnehage med bil. Hun lar seg ikke overtale til å la bilen stå, og kjører med barnet i bilen. Er det fare for liv og helse, skal politiet kontaktes umiddelbart.

Dersom barneverntjenesten eller politiet anbefaler at den ansatte går videre med saken, skal den skrive bekymringsmelding og gå rett til nivå 3 i denne handlingsveilederen.

Telefonnummer i akutte situasjoner:

  • Barnevernets vakttelefon (kl.8-15.30): 67 05 91 16
  • Barnevernvakta: 64 99 32 70
  • Nittedal lensmannskontor: 67 06 84 70
  • Politiets nødtelefon: 112
  • Politiet der du er: 02800

2. Undring og observasjon

For de som har sin arbeidshverdag i direkte kontakt med barn og unge, er en viktig del av arbeidet å være oppmerksom på deres trivsel og utvikling.

Av og til er bekymringene våre grunnløse, andre ganger er det mer omfattende enn vi trodde. Den ansatte skal ikke finne ut av dette alene, men ta initiativ til å avklare situasjonen med sin leder og med foreldre og barnet/ungdommen selv.

Den ansatte bruker observasjonsskjemaet og observer barnet/ungdommen i en kort periode. Den skriver ned det som gir grunn til å lure, og har fokus på de konkrete opplevelsene.

Tilhørende verktøy: 

  • Observasjonsskjema
  • Beskyttelses- og risikofaktorer
  • Bekymringsskala vedrørende barn og unge
  • Kjennetegn på mulig mistrivsel hos barn

3. Del bekymringen

Den som er bekymret for et barn er ansvarlig for å drøfte bekymringen med andre. Del bekymringen med nærmeste leder eller en annen kollega som kan hjelpe med å vurdere situasjonen best mulig. Ser de det samme som deg, eller vurderer de situasjonen annerledes?

Slike samtaler kan skje uten hinder av taushetsplikten. Ansatte i Nittedal kommune kan videreformidle personopplysninger innad i tjenesten når det er nødvendig for å sikre effektive tjenester og mest mulig helhetlig tilbud, i tråd med Forvaltningsloven § 13b.

Sammen skal vi finne ut om det er grunnlag for å følge opp saken videre. Ved behov skal vi drøfte saken anonymt med andre faggrupper eller barnevernet, og benytte ressursteam på skolene.

Barnet/ungdommen og familien kan oppleve en belastende livshendelse, for eksempel skilsmisse eller dødsfall i familien, og derfor reagerer med atferd som vekker bekymring for en periode hvor det er behov for ekstra støtte.

4. Avklaring

Når bekymringen er vurdert må ansatt og leder avgjøre hva som skal skje videre. Dersom det ikke er grunn til bekymring avsluttes saken. Hvis bekymringen fremdeles er der skal de gå videre til nivå 1 i handlingsveilederen og invitere til samtale med foresatte og/eller barnet/ungdommen.

Vi  trenger ikke å være veldig bekymret før vi inviterer til samtale - det holder med en undring vi tenker at vi kan gjøre noe med. Men vi skal konkretisere undringen før vi inviterer, ved bruk av observasjonsskjemaet, slik at foresatte møter en godt forberedt tjeneste. Vi er ikke bastante, og forstår hvor viktig det er å utfylle egen forståelse av det vi ser og hører med informasjon fra barn, unge og foresatte. Bildet og forståelsen blir best med mest mulig informasjon. Samtidig må vi passe på at barnets behov ikke blir dreid over til å handle om voksnes behov i samtalen med foresatte.

Nivå 1 - Tjenesteinterne tiltak

Nivå 1 i handlingsveilederen beskriver når bekymringen for barnet/ungdommen kan løses på ett tjenestested, i samarbeid med foresatte og barnet/ungdommen selv. 

Hovedpunkter på nivå 1 i handlingsveilederen er:

  • Samarbeid med foresatte og barnet/ungdommen
  • Undringssamtalen
  • Barns rett til medvirkning og samtykke
  • Tiltak
  • Evaluering og oppfølgingsmøter
  • Avklaring: avslutte eller gå videre

1. Samarbeid med foresatte og barnet/ungdommen

Foresatte skal involveres så snart undringen/bekymringen er blitt konkret for den ansatte som skal formidle den, helst innen fire uker fra din bekymring oppstod.

Unntak: Dersom vi mistenker seksuelle overgrep eller vold, kontakter vi barnevernet direkte uten å varsle foreldrene.

Vi skal orientere barnet/ungdommen om at vi snakker med foresatte. Jo eldre barnet/ungdommen er, jo mer bestemmer de over eget liv og egen informasjon.

Fremgangsmåte for foreldresamarbeid:

  • Første kontakt skal, så langt det er mulig, gjøres ansikt til ansikt. Du vil få beskjed om at du får en skriftlig invitasjon til møtet, og vi finner et tidspunkt som passer deg før invitasjonen sendes.
  • Du kan få invitasjoner utenom de faste tidene, som utviklingssamtaler.
  • Barnehagens, skolens eller tjenestens vanlige rutiner skal brukes, for eksempel en lapp i hylla/ranselpost.
  • Foreldresamtaler legges tidlig i uka, ikke rett før helg.
  • Du får en agenda sammen med invitasjonen, slik at du kan tenke gjennom hvordan barnet har det i barnehagen/skolen, i samspill med andre og med hensyn til trivsel og læring.
  • Tjenesten som inviterer deg til samtale vil snakke barnet/ungdommen om at de har rett til medbestemmelse. Du vil få informasjon om samtykke og taushetsplik.

Verktøy

  • Invitasjonsmal
  • Agendamal
  • Barns rett til medbestemmelse og samtykke

2. Barn og unges rett til medvirkning og samtykke
Grunnlovens § 104 sier at barn «har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling». Nittedal kommune har forpliktet seg til å implementere FNs barnekonvensjon artikkel 3 og 12 i alt vi gjør. Det innebærer at barnets beste er et grunnleggende hensyn og vi skal sikre barns medvirkning. Barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tillagt vekt.

7 år: Barnet har rett til å si sin mening. Yngre barn som er i stand til å danne sine egne meninger skal også få informasjon og anledning til å si meningen sin før det blir tatt avgjørelser om personlige forhold for barnet.

12 år: Barnets mening skal tillegges stor vekt.

15 år: Barn som har fylt 15 år kan sammen med foresatte velge om det vil samtykke til tverrfaglig samarbeid. Fra 15 år skal foresatte og/eller ungdommen skrive under på samtykkeskjema. Fram til barnet fyller 18 år skal det få stadig større selvbestemmelsesrett.

16 år: Ungdom over 16 år De har vanligvis rett selv til å avgjøre hvilke opplysninger foreldrene skal få fra helsetjenesten. Det gjelder også ved spørsmål om barn/unge skal motta helsehjelp.

Når en ungdom under 18 år har samtykkekompetanse er ulik i forhold til ulike lover. Det er alltid det organet som skal avgi opplysninger som avgjør hva som kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Dersom foresatte og ansatte vurderer at det er til barnets beste å ikke delta på oppfølgingsmøter, skal det etableres andre arenaer hvor barnet/ungdommen får si sin mening. Det kan for eksmepel være en samtale mellom barnet og en ansatt som kjenner barnet godt. Den ansatte kan fortelle hva som er avtalt og hva som skal skje videre. Barnet kan få lese møtereferater eller Stafettloggen sin, stille spørsmål og få informasjon. Dersom barnet ønsker, kan den ansatte videreformidle det barnet har sagt på neste oppfølgingsmøte, slik at dette kan tillegges vekt.

Barnet blir informert om sin rett til å si sin mening. Den ansatte skal invitere, men ikke presse barnet til å si sin mening.

3. Undringssamtale mellom foresatte og ansatte

Du vil møte en ansatt som har konkretisert sin bekymring for barnet, og som ønsker å undre seg over barnets/ungdommens adferd sammen med dere som foresatte.

Dere skal sammen komme frem til gode mål og effektive tiltak som vil bedre situasjonen for barnet.

Aktuelle punkter i samtalen kan være:

  • Hva er barnets/foresattes sterke sider (beskyttelsesfaktorer)?
  • Hva består utfordringene i (risikofaktorer)? Hva er vi ekstra oppmerksomme på? Hva har vi observert?
  • Er det noe i rammevilkårene som vedlikeholder problemet? Må noe endres?
  • Hva med andre barn og ansattes holdninger/relasjon til barnet? Må noe endres?
  • Hva må til for å skape en positiv endring?
  • Har dere et nettverk som barnet kan bidra positivt? Besteforeldre, tanter, onkler, trener eller andre ressurspersoner?


4. Evaluering av tiltakene og oppfølgingsmøter

Dere skal avtale ett eller flere oppfølgingsmøter hvor dere evaluerer tiltakene som er satt i gang. Har barnet det bedre nå?

 

Nivå 2 - Utfordringene krever bistand fra én annen tjeneste

På nivå 2 i handlingsveilederen er det behov for et godt koordinert samarbeider mellom to tjenester. Det være aktuelt med samarbeidsmøter både med og uten foresatte.

Stafettloggen skal brukes som arbeidsverktøy på nivå 2 og 3. Foresatte og ungdom over 15 år undertegner samtykkeskjema.

Hovedpunkter på nivå 2 i handlingsveilederen er:

  • Avklaring
  • Henvisning til rett hjelpeinstans
  • Tiltak
  • Evaluering
  • Veien videre

1. Avklaring

Når det er nødvendig med hjelp fra andre faggrupper, skal foresatte og barnet/ungdommen avtale dette sammen med ansatte i den tjenesten som først bistod. Dere blir enige om et samarbeid med for eksempel helsestasjon, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, utekontakt, BUP, fysio- eller ergoterapeuter, barnets fastlege, NAV eller andre fagpersoner. Foresatte og ungdom over 15 år må samtykke til tverrfaglig samarbeid og opprettelse av digital Stafettlogg som arbeidsverktøy.

Manglende samtykke

Dersom foresatte, til tross for behov, ikke samtykker til å søke hjelp og samarbeid med andre fagpersoner, skal de få informasjon om at vi som ansatte har meldeplikt til barnevernet ved alvorlig bekymring.

Dersom vi sender melding til barnevernet, er det naturlig å informere foresatte/den unge om det. Ved mistanke om vold og/eller seksuelle overgrep kontaktes barnevernet uten å varsle foresatte.

2. Henvisning til rett hjelpeinnstans

Dere skal i samarbeid med foresatte/den unge henvise til rett hjelpeinstans. Referat fra møtet skal foreligge med underskrift av foresatte/den unge og den som er kontaktperson/ stafettholder i saken. Referat legges ved aktuell henvisning. I referatet må dette komme klart fram:
• Ønsker om bidrag og tiltak fra aktuell hjelpetjeneste
• Barnehagens/skolens/andres bidrag og effekten av dette
• Foresattes bidrag og effekten av dette
• Eventuell involvering av det private nettverket
• Kombinasjon av ulike typer tiltak (hva har blitt gjort av hvem til nå)?

Aktuelle tjenester er:
PPT
Barnevernet
Helsestasjonen
Skolehelsetjenesten
Jordmortjenesten
Familieteamet
Ungdomsteam/ungdomskoordinator NAV
Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge
Utekontakten
• Enhet for tildeling og forebyggende tjenester
NAV
• Psykisk helse og rus

3. Tiltak
Når dere samtykker til å søke hjelp fra andre fagpersoner opprettes en Stafettlogg. Det holdes et møte med dere og ny hjelpeinstans hvor mål, tiltak og møtetidspunkt avtales.

Selv om andre hjelpetjenester kommer inn i samarbeidet, holder den første tjeensten kontakten med dere for å forsikre oss om at den positive utviklingen fortsetter. Vi har samtidighetsansvar. 

4. Evaluering
Arbeidet i hjelpetjenestene dokumenteres skriftlig, og stafettloggen brukes aktivt for å koordinere innsatsen. Eventuelle andre instanser innenfor de kommunale tjenestene involveres etter behov. De får tilgang til loggen etter samtykke fra foresatte og ungdom over 15 år etter gjeldene regler for samtykke. Alle tiltak føres i loggen.

Tjenestene skal arbeide med felles målsetting. 

5. Veien videre
Stafettholder har hele tiden ansvar for at barnet og familirn blir fulgt opp videre, men hjelpeinstansene som er involvert har også et ansvar for å sjekke at dette faktisk skjer.

Samarbeidet fortsetter inntil barnet/ungdommen og foresatte ikke lenger har behov for bistand fra hjelpeinstansene. Det kan være aktuelt å gå tilbake til nivå 1.

Dersom vi ser at det er behov for ytterligere innsats, går vi videre til nivå 3.

Nivå 3 - Utfordringene krever bistand fra flere tjenester

Stafettloggen skal brukes som arbeidsverktøy på nivå 2 og 3. Foresatte og ungdom over 15 år undertegner samtykkeskjema.

Hovedpunkter på nivå 3 i handlingsveilederen er:

  • Avklaring og aktuell hjelp
  • Stafettlogg og individuell plan
  • Tiltak
  • Evaluering
  • Veien videre

1. Avklaring av aktuell hjelp

De to hjelpeinstansene og foresatte trenger mer bistand, og vi avklarer hvilke ytterligere instanser som skal bidra til det beste for familien og barnet. 

Er det behov for barnevernstiltak? Andre? Se oversikt over aktuelle hjelpeinstanser som er beskrevet på nivå 2 i handlingsveilederen. 

Som hovedregel skal alltid foresatte og barnet/ungdommen informeres om at vi vil kontakte barnevernet om bekymringen, og hva vi vil formidle. Unntaket er dersom vi har mistanke om seksuelle overgrep eller vold mot barn/unge. Da kontaktes barnevernet direkte.

Det kan oppleves krevende å melde bekymring for et barn til barnevernet når en skal samarbeide med foresatte daglig eller ofte. Det er alltid en fordel om en kan melde om en bekymring til barnevernet med samtykke fra foresatte og/eller barnet/ungdommen, eller i samarbeid med dere. En melding til barneverntjenesten må være skriftlig, og så konkret som mulig. I meldingen skal vi informere kort om foresattes oppfatning knyttet til det bekymringen dreier seg om.

Ansatte kan ikke la være å melde sin bekymring selv om den gjennom et tverrfaglig/tverretatlig samarbeid har kunnskap om at andre instanser har meldt eller kommer til å melde sin bekymring til barnevernet. 

Hver fagperson/instans har en selvstendig opplysningsplikt, uavhengig av hva andre foretar seg. Dette innebærer f.eks. at både helsesøster og lege skal melde sin bekymring i samme sak, og ikke overlate til den andre å ta dette ansvaret. Selv om barnevernet arbeider med barnet og familien, kan vi ikke anta at de vet, eller kommer til å finne ut av, akkurat det vi er bekymret for.

Mer om:

Opplysningsplikt til barnevernet (brosjyre fra Barne- og likestillingsdepartementet)

Veileder til bekymringsmelding til barnevernet

 Les også mer om samarbeid mellom barnevern og skole:

Veileder: Samarbeid mellom skole og barnevern (Barne,- ungdoms,- og familiedirektoratet)

Hvis foresatte ikke samtykker i å søke hjelp fra andre fagpersoner, møter vi dem på deres vurdering, og anerkjenner deres rett til å takke nei til tilbud om hjelp. Samtidig vi informere om konsekvenser dette kan få for barnet og dets utvikling, og hvilke forpliktelser vi har som ansatte. Vi skal referatføre at denne informasjonen er gitt. Som ansatte har vi en selvstendig plikt til å melde bekymring til barnevernet dersom vi mener at foresatte hindrer barnet i å få nødvendig hjelp, eller det er store mangler i den omsorgen barnet får. Det gjøres fortrinnsvis gjennom nærmeste leder. 

Hjelpetjenestene kan velge å godta foresattes valg og fortsette det videre samarbeidet. Eller vi kan velge å melde bekymring til barnevernet uavhengig av deres samtykke dersom situasjonen er svært alvorlig. Vårt samarbeid med foresatte fortsetter uansett hvem og hvor mange andre hjelpeinstanser som er inne i bildet.

Selv om barnevernet undersøker barnets omsorgssituasjon eller setter i gang tiltak rundt barnet, er det viktig at du fortsetter med ditt arbeid og dine oppgaver knyttet til barnet.

Hvis du har mistanke om straffbare forhold, kontakt politiet på telefon 67 06 84 70 (Nittedal polititjenestested)/112 (nødnummer)/02800 (politiet der du er).

2. Stafettlogg og individuell plan

Når barneverntjenesten er involvert, er det naturlig at denne tjenesten overtar stafettpinnen og blir stafettholder. Stafettpinnen overleveres likevel ikke før barneverntjenesten har fattet vedtak om tiltak til familien. Tiltak som skal foregå på skolen eller i barnehagen føres i stafettloggen.

Barnet/ungdommenkan ha rett til individuell plan (IP). Når barnet/den unge har IP opphører behovet for en stafettlogg.

3. Tiltak

Når barneverntjenesten har fattet vedtak om tiltak, har denne koordineringsansvaret. Innsatsen fortsetter likevel i barnehage/skole/andre tjenester.

Selv om barnevernet undersøker barnets omsorgssituasjon eller setter i gang tiltak rundt barnet/den unge, er det viktig at man fortsetter å bistå barnet, dersom ikke annet er avtalt med barneverntjenesten.

Dersom det oppstår ny bekymring eller bekymringen vedvarer, må dette meldes på nytt til barnevernet, i tråd med samtidighetsansvaret.

Veileder: Samarbeid mellom skole og barnevern (Barne,- ungdoms,- og familiedirektoratet)

4. Evaluering

Arbeidet i tjenestene som er involvert evalueres fortløpende og vi gjennomfører oppfølgingsmøter. Invitasjonsskjema til oppfølgingsmøtet ligger i verktøykassa. 

5. Veien videre

Saken kan avsluttes på nivå 3 og føres tilbake til nivå 2 eller 1 i tråd med handlingsveilederen. Da opprettholdes stafettlogg.

Dersom barnevernet ikke lenger har et tiltak og følger familien, har barnevernet likevel ansvar for å gi fra seg stafettpinnen til en ansatt på nivå 1 eller 2, i tråd med handlingsveielderen.

Alternativt kan saken avsluttes helt. Stafettloggen avsluttes i samarbeid med barnet, ungdommen og/eller foresatte.

Ansatte har meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at:

  • Et barn blir mishandlet hjemmet
  • Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
  • Et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker
  • Det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel

Dersom det har grunn til å tro at et barn/ungdom utsettes for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep må vi handle umiddelbart. Vi kontakter politi eller barnevernet samme dag som situasjonen oppstår, og ivaretar saken sammen med leder. Dersom barnevernet eller politiet anbefaler at vi går videre med saken, skriver vi bekymringsmelding.

Observasjon og undring

Observasjonsskjema

Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Bekymringsskala for barn og unge

Bekymringsskala for foresatte

 

Foreldresamarbeid

 Møteguide for ansatte - første møte

Invitasjon til første møte

Taushetsplikt

Hva omfattes av taushetsplikten?

Taushetsplikten omfatter opplysninger om personlige eller helsemessige forhold. Dette gjelder alle personlige opplysninger vi får gjennom arbeidet, skriftlig og muntlig, både det noen forteller oss og det vi kan lese i brev og andre dokumenter.

Det omfatter opplysninger om for eksempel fysisk og psykisk helse, følelsesliv, personlighet og personlighetsforstyrrelser, økonomisk situasjon, utdanning, familieforhold, fødselsdato og bosted. Personlige forhold kan også være forhold vi observerer. Tilknytning til en tjeneste, for eksempel når en mor har jevnlige møteavtaler hos barneverntjenesten, vil i seg selv være taushetsbelagt informasjon.

Hva innebærer den i praksis?

Taushetsplikten innebærer at den personen opplysningene gjelder, selv eier opplysningene om sine personlige forhold. For at andre enn dem selv skal kunne utveksle denne informasjonen, må det foreligge et unntak fra taushetsplikten. Taushetsplikten innebærer altså at man ikke kan formidle personlige opplysninger, og at man skal hindre at andre får tilgang til skriftlig materiale som inneholder taushetsbelagt informasjon.

Unntak fra taushetsplikten

Det er tre typer unntak fra taushetsplikten:

  • Opplysninger kan bringes videre dersom de er anonymisert
  • Opplysninger kan bringes videre med samtykke fra den (de) opplysningene angår
  • Bestemte opplysninger kan bringes videre til bestemte tjenesteytere ut fra bestemte kriterier (opplysningsrett, opplysningsplikt og meldeplikt).

Du kan diskutere en bekymring med en kollega og/eller be om en samtale med lederen din. Slike samtaler kan skje uten hinder av taushetsplikten. Du kan videreformidle personopplysninger innad i tjenesten når det er nødvendig for å sikre effektive tjenester og mest mulig helhetlig tilbud, i tråd med Forvaltningsloven § 13b.

Reglene om både taushetsplikt og unntak fra den er rettet mot den enkelte yrkesutøver, og er regulert i ulike lovverk. Man har selv et ansvar for å påse at man ikke bryter den taushetsplikten man er pålagt. Med dette menes at alle må forvalte taushetsplikten i samarbeid med den det gjelder slik at vedkommende får best mulig hjelp. Vær åpen og direkte, og spør når du er usikker:
"Har vi egentlig avklart spørsmål om taushetsplikt og samtykke? Hva er det lovlige grunnlaget for vårt samarbeid nå?"Og – alle må overholde plikten til å melde fra eller gi opplysninger til andre når vilkårene for dette er oppfylt.

Barnehage og PPT samt skole og PPT kan kommunisere seg imellom uten at det er i strid med taushetspliktsreglene fordi de regnes som ett forvaltningsorgan.

Barnehage må ha samtykke fra foresatte for å gi opplysninger til skole. Skolen kan innhente spesifikke opplysninger fra barnehage uten samtykke fra foresatte. Det er en forutsetning at det er hensiktsmessig i forhold til arbeidet med barnet. Dette følger av Opplæringsloven § 15-1 og Forvaltningsloven §13b-2. Bestemmelsen om hva som er hensiktsmessig, kan derimot ikke benyttes i relasjon til andre etater/tjenester, det vil si ikke til helse-, sosial, og barneverntjenesten.

PPT kan ikke avsløre et klientforhold til andre forvaltningsgrupper enn skole og barnehage, uten samtykke.

Voksentjenestene

Skjema

 

Stafettloggen

 

Innlogging Stafettloggen 

Nittedal kommune benytter den digitale Stafettloggen som arbeidsverktøy der flere tjenester samarbeider om å gi et godt tilbud til barn, ungdom og familier. 

Stafettloggen gir oss god oversikt over hvem som har ansvar for hva, og hvilken effekt de ulike tiltakene har gitt. 

Foresatte og ungdom over 15 år samtykker til opprettelse av Stafettlogg. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake. Da arkiveres det som er gjort i Stafettloggen, og den avsluttes. 

Hvis foresatte og/eller ungdom ikke samtykker til Stafettlogg skal de ulike tjenestene uansett dokumentere sine bidrag og tiltak. 

Samhandlingsmodel for tidlig innsats

Nittedal kommune utvikler en samhandlingsmodell for tidlig innsats som skal styrke arbeidet med barn og unge - fra svangerskap og opp til 24 år.Nittedal kommune mottok i 2016 midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å utvikle en tidlig innsats modell/samhandlingsmodell.

Samhandlingsmodellen skal bidra til tidlig innsats og helhetlig, systematisk oppfølging av barn og unge med behov for hjelp, støtte og oppmerksomhet i korte eller lengere perioder i livet. Modell for Bedre tverrfaglig innsats (BTI) inngår i samhandlingsmodellen.Samhandlingsmodellen er inndelt i tre nivåer for å sikre kvalitet, forankring og varig drift av arbeidet.

Her kan du se Nittedal kommunes samhandlingsmodell fremstilt grafisk:

Samhandlingsmodell for tidlig innsats - svangerskap til 24 år (PDF, 49 kB)


Dette er samhandlingsmodellens tre nivåer:

1 - Kommunenivå

Dette nivået viser hvordan arbeidet med tidlig innsats og samhandling er forankret og ledet i administrativ og politisk toppledelse.Modellen skal være forankret i kommunens strategiske styringsmål, i kommuneplaner, temaplaner og handlingsplaner.

Hovedpunkter på dette nivået:

  • Statlige føringer og lovverk
  • Kommuneplan
  • Økonomiplan
  • Tverrfaglig ledelse
  • Sektorplaner
  • Politiske føringer
  • Politisk vedtak
  • Rapportering
  • Evaluering
2 - Fagetatsnivå

Med fagetatsnivå menes ledelsen av de berørte faginstansene i Nittedal kommune, som for eksempel enhetsledere i PPT, barnevern og helsestasjon, som møter barn, unge og deres foresatte.Den tverretatlige samhandlingen må tilrettelegges og følges opp på dette nivået.

Hovedpunkter på fagetatsnivået:

Kompetanseplan:

  • Opplæring i modell for Bedre tverrfaglig innsats, opplæring i tidlig identifisering og oppfølging av målgruppa
  • Internkontroll
  • Brukermedvirkning
  • De ulike enhetenes virksomhetsplaner
  • Overgangsrutiner (mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole
  • Samhandlingsarenaer i Nittedal kommune (PDF, 572 kB)
3 - Individnivå

På dette nivået finner vi fagpersoner i ulike tjenester som arbeider direkte med barn, unge og deres foresatte.

Modell for Bedre tverrfaglig innsats i Nittedal kommune beskriver hvordan ansatte skal handle og samhandle i møte med dem:

  • Hva er modell for Bedre tverrfaglig innsats?
  • Modell for bedre tverrfaglig innsats i Nittedal kommune (PDF, 289 kB)
  • Handlingsveileder for bedre tverrfaglig innsats
  • Verktøykasse
  • Stafettlogg
  • Tiltaksvifte
  • Aktuelle skjemaer for ansatte

Publisert: 04.10.2018 10.13.10
Sist endret: 29.10.2018 15.42