Kulturminner

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Kontaktinformasjon

Fredrik Glans
Kultursjef
Tlf: 67 05 90 52
E-post: fredrik.glans@nittedal.kommune.no

Nittedal bygdesamling

Nittedal bygdesamling er for tiden plassert i 1880-bygget ved Hagen skole. Bygdesamlingen består av flere delsam­linger, men basis er Hans Evensens Samlinger.

Bildet av 1880-bygget Hagen skole

Utover Hans Evensens Samlinger er det en flott skisamling, som er skaffet til veie av Ivar Halvorsen og Odd Martinsen. Flanimopeder produsert i Nittedal, samt gjenstander fra
Nitedals Krudtværk kan man også se der.

Etter flyttingen av samlingen i 2008 er det kommet en rekke nye rom og utstillinger i det flotte skolebygget fra 1880.

Hvert år besøkes samlingen av nær 1000 elever fra skolene i Nittedal i tillegg til en rekke grupper og arrangementer.

Har du andre spørsmål angående Nittedal bygdesamling, ta kontakt med kultursjef Fredrik Glans.

Kommunedelplan for kulturminner 2015-2019

Med nærhet til Oslo og Lillestrøm er Nittedal kommune en presskommune med store endringer i bosetting og bruk av arealer. Alle kulturminner og kulturmiljøer inngår i bygdas kollektive hukommelse.

Det viktigste premisset for å oppleve tilhørighet, trivsel og eierskap til
kulturminnene er gjennom bruk og opplevelse. Da først kan vi snakke om kulturminner som identitetsskapende
element.

Kommunedelplan for kulturminner

Lokalhistorie

Bygdebøker

Nittedals tre offisielle bygdebøker er her tilgjengelige og søkbar stand.

Forfatteren er Birger Kirkeby, som ble engasjert av bygdebokskomiteen i 1952. Det første bindet ble gitt ut i 1965, og deretter kom Hakadal i 1968 og tredje bind i 2006.

Bind I - Gardshistorie i Nittedal

Bind II - Gardshistorie i Hakadal

Bind III - Bygdehistorie fram til 1700-tallet

Nittedal og Hakadal gjennom tidene: bygdebok til skolebruk

Krigsår i Nittedal

Per Ruud har skrevet et minneskrift til markeringen av 50-årsdagen for frigjøringen våren 1945.

Krigsår i Nittedal

Historiske fotografier


Nasjonalbiblioteket har en samling med flere hundre nittedalsrelaterte bilder. Skriv inn "Nittedal" i søkefeltet og velg "foto" i venstre kolonne.

Nasjonalbibliotekets søkeside

Nettsiden - oslobilder.no har et hundretalls bilder relatert til Nittedal.

Oslobilder

Nettsiden - digitaltmuseum har nærmere 500 bilder relatert til Nittedal.

Digitaltmuseum

Nyttige linker

Glimt fra Nittedalshistorien

Nittedal historielag

Nittedals historie i korte trekk

Førhistorisk tid

De første menneskene som bosatte seg i Nittedal, kom hit i bronsealderen. Trolig mellom 1000 og 500 år f.kr. og bosatte seg på Dal ved Nittedal kirke. I løpet av jernalderen, vikingtiden og middelalderen ble dalen ryddet og dyrket opp så langt det var mulig med datidens teknikk, og nesten alle gardsnavn og bygdenavn vi har, er minner fra denne tiden. Steder som Slattum, Åneby og Bjertnes har alle opphav fra gammelnorske ord.

Dalen får navn

Dalen fikk navn etter elva, Nitjudal sa de på gammelnorsk. Nitja het elva som kom fra Nitjusjor (Nittesjøen. Nå Harestuvannet) nita- som betød ”å støte sammen” kan ha vert opphav til navnet, og siktet til at vannet topper seg under et jevnt raskt løp.

Snorre forklarer Hakadal-navnet med at det var her Harald Hårfagre vant over Hake Gandalvson, men da dette kan være bare sagn, er det mer sannsynlig at navnet kommer av en mer lokal Hake.

Fra svartedauden-1850

Som resten av landet led Nittedal under svartedauden, og mange gårder ble lagt øde, men på 1500-tallet begynte folketallet å vokse igjen, Også nå levde de fleste av jordbruk, men det kom også nye næringer til bygda. Fra 1500 tallet til 1869 drev Hakadal verk med jernsmelting, og frem til 1820 årene var de selvforsynt med malm fra Øståsen. Da måtte all malm hentes fra Sørlandet og Telemark.

Dalen var også interessant for borgerne i Kristiania, som eksporterte bord og planker. Vi lå nær byen, vi hadde råstoffet (skogen), og hadde energien til å drive sagbruket (elva).

Til tider lå det flere sagbruk på hver side av elva, ved Rotnes og Slattum ble det å kjøre planker til Kristiania en binæring for mange bønder og husmenn. Borgerne kjøpte imidlertid opp store skogeiendommer, og etter hvert ble disse samlet under færre hender. Dette er den historiske bakgrunn for det nordmarksgodset Løvenskiold eier i dag.

Frem til 1700-tallet hadde folketallet vokst langsomt, men bygda kom i ubalanse da folketallet fort begynte å vokse fortere enn tilgangen på levebrød, og flere ble fattige. Befolkningsproblemet ble løst på flere måter fra omkring 1850; noen dro til Amerika, mens andre dro til Kristiania for å skaffe seg arbeid.

Industrihistorie

Det kom også industri til bygda, hektefabrikken, kruttverket og fyrstikkfabrikken skaffet flere folk arbeid, men fyrstikkfabrikken, Nitedals Tændstikfabrik ble ikke den suksess man hadde håpet på. Toget var planlagt opp gjennom dalen, men da traseen ble lagd gjennom Nordmarka fra Maridalen, flyttet fabrikken til byen. I stedet ble det et utgangspunkt til bebyggelse langs stasjonene.

Første del av 1900-tallet var all ny bebyggelse sentrert rundt stasjonene, da spesielt Nittedal stasjon, men etter 1950, hadde bebyggelsen begynnt å trekke nærmere Rv.4, og på 1960- og utover 1970-tallet skøyt befolkningstilveksten fart.

Nitedalens Krudtværk var åsted for mange ulykker i tiden den ble drevet. Den farlige virksomheten ble startet opp i 1883. Siste patron ble pakket i 1978.

Varingskollen

Varingskollen er et kjent og kjært landemerke i Hakadal. Varingskollen er i dag et populært alpinsenter.

Varingskollen var tidligere et vardested. Signalvardene dannet en varslingskjede ved angrep på landet vårt. Vardene ble bygget av tømmer fylt inni med småved og never. Når vardene ble tent varslet det ufred.

De nærmeste vardene var Gjelleråsen, Vardåsen, Heksebergfjellet og Vettakollen. Det sies at varden på Varingskollen ble tent da Carl XII's soldater rykket fram gjennom Hakadal våren 1716.

Ved foten ligger Varingskollen stoppested på Gjøvikbanen.

Karl Andersons sveitservillaer

Den svenske treskjæreren Karl Anderson (1871-1942) har utsmykket et sekstitalls villaer i Nittedal og Hakadal. Dette inspirerte Solveig Ruud Fartum til i 1997 å utgi en bok om mannen og hans avtrykk i bygda vår. Hun intervjuet også eldre hakadøler som husket han.


Publisert: 14.05.2018 14.31.46
Sist endret: 14.11.2018 12.48