Om arealplanlegging

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Om planarbeidet

Hva er kommunal planlegging?

Planlegging er å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker.

Plan- og bygningsloven har bestemmelser om hvordan planer skal være i forhold til innhold, prosess, opplegg for medvirkning og avklaring av konflikter og uenighet i planlegging.

Kommuneplan som styringsdokument

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel.

Reguleringsplaner utarbeides med grunnlag i kommuneplan.  Reguleringsplan er den vanligste plantypen, men det kan også utarbeides områdereguleringsplan for større områder.  Kommuneplan og områdereguleringer utarbeides av kommunen, eller en regional myndighet.  Reguleringsplaner utarbeides av kommunen og private, der sistnevnte gjerne kalles private reguleringsplanforslag.

Planarbeidet

Arbeidet med arealplaner gjøres kjent i tre faser av prosessen:

  • Varsel om oppstart av planarbeid
  • Plan til høring/offentlig ettersyn
  • Kunngjøring av planvedtak

Hva er en arealplan?

En arealplan gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates. Den består av et plankart og planbestemmelser.

Plankartet viser hvor boliger, veier, lekeplasser, skoler, osv. skal ligge.

Bestemmelsene utfyller plankartet og definerer nærmere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares, osv. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man kan få lov til å bygge. Bestemmelsene kan også gi rammer for størrelse, høyde, fargebruk m.m.

En arealplan er rettslig bindende for arealbruken i området.

Typer arealplaner

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel (teksthefte) og en arealdel.

Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.

Av andre plandokumenter til arealdelen kan nevnes planbeskrivelse og konsekvensutredning av nye byggeområder.

Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder og følger samme planprosess som kommuneplaner.  

En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon.

Det kan i dag utformes to typer reguleringsplaner:

  • Områderegulering benyttes der det er behov for mer områdevise avklaringer av arealbruken. Områdereguleringer utarbeides normalt av kommunen.
  • Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. 

Medvirkning

Varsel om oppstart av arealplanarbeid

Dette er informasjon om at nå starter en ny planprosess.

Når arealplanarbeid igangsettes, skal berørte offentlige organer, grunneiere, naboer og andre interessenter varsles.

Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier (kommunens hjemmeside). Ved varsel om oppstart skal avgrensningen av planområdet angis.

Innspill til varsel om oppstart av planarbeid skal sendes forslagsstiller.

Planen har vært i formannskapet til politisk behandling, og dette er fasen der du kan sende inn dine merknader.

Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Melding om høring kunngjøres i minst èn avis og i elektroniske medier. Planforslaget gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Dette sikrer at alle som ønsker det gis mulighet til å sette seg inn i planarbeidet og sende inn uttalelse/merknad. Grunneiere, naboer og andre som kan være berørte får høringsbrev tilsendt med opplysning om hvor de kan finne dokumentene.  Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Eventuelle merknader til planforslaget sendes kommunen skriftlig per post eller e-post. Merknader påføres planens navn og saksnummer. 

Etter høringsperioden/offentlig ettersyn følger en fase hvor kommunens saksbehandler går gjennom mottatte merknader og forbereder saken til politisk vedtak. Kommunestyret vedtar planene.

Når arealplanen er vedtatt, skal planen med planbeskrivelse kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.

Krav om erstatning eller straks innløsning må for ubebygd eiendom være fremsatt innen 3 år. For bebygd eiendom gjelder de samme frister etter at bebyggelsen eventuelt er fjernet.

Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Akershus innen 3 uker. Dette gjelder ikke kommuneplanens arealdel siden denne ikke  kan påklages.

 


Publisert: 17.10.2016 09.34.33
Sist endret: 03.10.2018 17.54