Drikkevann

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Vannkvalitet

De fleste i Nittedal får vann fra Nedre Romerike vannverk IKS (NRV IKS). Mer informasjon om vannleveranser og vannkvalitet kan finnes på deres hjemmeside.

NRVs hjemmeside

Drikkevannsforskriften

Vanntrykk

Vanntrykket inn til eiendommen skal være mellom 2 og 10 kilo. Ved vanntrykk høyere enn 6 kilo inn til abonnent må det installeres reduksjonsventil. Vedvarende dårlig trykk tyder på gjengrodde stikkledninger (din vannledning som går ut til kommunens vannledning).

Ved lavt trykk, sjekk først om du har privat trykkreduksjonsventil som kan være ødelagt eller feilinnstilt. Kontakt i så fall rørlegger for hjelp. Finner du ikke ut av hvorfor du har lavt trykk, kan du melde i fra til kommunen.

I mange tilfeller skyldes lavt trykk gjengrodde private stikkledninger inn til boligen. Utskifting av stikkledninger er huseierens ansvar.

Varsling om endring i vannforsyningen

Vi varsler på telefon til berørte innbyggere ved følgende hendelser:

  • Når vi stenger vannet grunnet vedlikehold og lekkasjer
  • Hvis vanntrykket blir endret
  • Ved kokeanbefaling av drikkevannet

Registrer deg for telefonvarsling

Koking av vann

Hvis vi sender ut en kokeanbefaling bør du følge Folkehelseinstituttets råd.

Vannfilter ikke nødvendig

Blir du tilbudt å kjøpe vannfilter til å montere på vannkranen? Dette trenger du ikke bruker penger på.

Les mer på nettsidene til Norsk Vann

Råd ved stengt og brunt vann

Før vannet stenges

Vi varsler deg på telefon før vi stenger vannet. Sjekk om du er registrert med riktig telefonnummer.

Det er lurt å fylle drikkevann på flasker eller i bøtter på forhånd.

Når vannet er borte

Hold vannkranene stengt mens vannet er borte.

Etter at vannet er tilbake

Etter at vannet har vært stengt, kan det være brunt. Det er ikke farlig å drikke det eller bruke det i matlaging.

Vanligvis vil vannet bli klart igjen hvis du lar det renne en stund. Tapp bare kaldt vann, slik at det ikke kommer brunt vann i varmtvannstanken. Dersom det fremdeles er brunt vann etter å ha tappet kaldt vann, kontakt kommunen.

Utsett vask av lyst tøy til vannet er klart igjen. Hvis du får brunfarge på klesvasken, hold tøyet vått til vannet er klart og vask på nytt.

Leveranse av drikkevann til abonnenten

Vannforsyning til en eiendom skal avklares i forbindelse med byggesaken. Tilknytning til kommunens nett og kostnadene for tjenesten videre dekkes gjennom gebyrer.

Godkjenning og tilsyn med kommunens vannverk

Nittedal kommunes vannverk er godkjent i henhold til drikkevannforskriftens bestemmelser. Mattilsynet er tilsynsmyndighet.

Overvåking av drikkevannskvaliteten

Drikkevannforskriften setter spesifikke krav til drikkvannskvaliteten. Vannverkseier skal sørger for å overvåke at vannet som leveres tilfredsstiller kravene. Det tas jevnlig prøver av kommunens drikkevann etter et fastsatt program. Prøvene analyseres ved et akkreditert laboratorium. Analyseresultatene vurderes fortløpende i forhold til drikkevannforskriftens krav. Det er etablert beredskapsrutiner for å håndtere en eventuell situasjon som måtte oppstå der drikkevannskvaliteten viser seg ikke å være tilfredsstillende.

Hagevanning

Normalt er det ingen restriksjoner for hagevanning i kommunen.

NB: Det kan i gitte situasjoner bli innført restriksjoner. Dette vil bli varslet ved telefonvarsling.

Vannmåler

Vannmåler

Gebyrer for vann finner du her: 

9.2 Årsgebyr for vann og avløp

Rammer for gebyrberegning

  • Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5-årsperiode.
  • Gebyrberegning baseres på L16.03.2012 nr. 12 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer.
  • Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes.
  • Alle priser tillegges 25% mva.

 

9.2.1 Abonnementsgebyr

Kommunens totale årsinntekter fra abonnementsgebyrer skal dekke følgende andel av kommunens samlede årskostnader for henholdsvis vann- og avløpstjenestene. Dette reflekterer kommunens faste kostnader for disse tjenestene:

  • Vann: Ca. 28%
  • Avløp: Ca. 32%

Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori:

  • Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, bensinstasjoner og offentlige virksomheter.
  • Abonnementsgebyr for bolig betales av øvrige abonnenter.

Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr.
Ringnes, Diplom Is og Arcus er satt alene i hver sin brukerkategori, dette fordi de er i en særstilling når det gjelder forbruk.

Abonnementsgebyr, kr/abonnentVannAvløp
Bolig (alle boligkategorier) Kr 488 Kr 933
Ringnes   Kr 2 356 749
Diplom-Is Kr 76 305 Kr 109 162
Arcus Kr 124 532 Kr 237 802
Offentlige bygg Kr 1 465 Kr 2 798
Bensinstasjoner Kr 2 443 Kr 4 663
Øvrig næring Kr 977 Kr 1 864
Tillegg for sprinkleranlegg Kr 977  

 

9.2.2 Forbruksgebyr
Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris.

 Enhetspris, kr/m3VannAvløp
Kubikkpris Kr 10,49 Kr 16,46

 

9.2.3 Målt forbruk
Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris per m3.

Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten*.

* Ringnes særordning, da en del vann inngår i produksjonen

Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler:
Vann:  Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3]
Avløp: Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3]

 

9.2.4 Leie av vannmåler og fjerntelleverk

Gebyr per år Gebyr
Vannmålerleie for Q 1,5 m3 Kr 175
Vannmålerleie for Q 2,5 m3 Kr 175
Vannmålerleie for Q 5 m3 Kr 290
Leie fjerntelleverk for vannmålere 1,5 og 2,5 m3 Kr 120
Leie fjerntelleverk for vannmålere 5 m3 Kr 175

 

9.2.5 Stipulert forbruk

Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris per m3. Stipulert forbruk [m3] beregnes slik: Bruksareal BRA [m2] x spesifikt forbruk [m3/m2], der:

  • Arealet beregnes som bruksareal BRA [m2] etter NS 3940
  • Arealfaktoren er satt til 1.0 pr. m3/m2
Spesifikt forbruk pr. brukerkategori er satt tilStipulert forbruk, m3/år
Kategori 1. BRA 0-99m2 80
Kategori 2. BRA 100-119m2 100
Kategori 3. BRA 120-139m2 120
Kategori 4. BRA 140-159m2 140
Kategori 5. BRA 160-179m2 160
Kategori 6. BRA 180-199m2 180
Kategori 7. BRA 200-219m2 200
Kategori 8. BRA 220-239m2 220
Kategori 9. BRA >240m2 240

 

9.2.6 Tilleggsgebyr for særskilt forurenset avløpsvann
For abonnenter i Nittedal med særskilt forurenset avløpsvann, hvor avløpsvannet renses i Oslo, beregnes det et tilleggsgebyr basert på Oslo kommunes til enhver tid gjeldende retningslinjer og gebyrregulativ.

For abonnenter i Nittedal med særskilt forurenset avløpsvann, hvor avløpsvannet renses i kommunens egne renseanlegg, beregnes det et tilleggsgebyr basert på kommunens faktiske kostnader for å rense avløpsvannet.

For abonnenter med prosessavløpsvann som ikke er biologisk forbehandlet, settes grenseverdiene for særlig forurenset avløpsvann til:

Organisk stoff (KOF) >600 mg/l 2,35 kr/kg KOF
Suspendert stoff (SS) >400 mg/l 4,7 kr/kg SS
Total fosfor (tot-P) >10 mg/l 140 kr/kg tot-P

For abonnenter med biologisk forbehandlet prosessavløpsvann (uten slamseparasjon), settes grenseverdiene for særlig forurenset avløpsvann til:

Filtrert organisk stoff (KOFfiltert) >300 mg/l 3,4 kr/kg KOFfiltrert
Suspendert stoff (SS) >400 mg/l 3,4 kr/kg SS
Total fosfor (tot-P) >10 mg/l 118,9 kr/kg tot-P

Abonnentene er selv ansvarlige for å utarbeide og gjennomføre et prøveprogram for å dokumentere årlige utslippsmengder av KOF, KOFfiltrert, tot-P, SS og tot-N. Programmet skal godkjennes av kommunen og utføres på akkreditert laboratorium.

 

9.2.7 Kontrollgebyr, avlesningsgebyr og fremmøtegebyr

  • Kommunen kan utføre kontroll av vannmåleren. Ved minst 10 % målefeil skiftes måleren uten kostnader for abonnenten. I motsatt fall bekoster abonnenten kontrollkostnadene (kontrollgebyr).
  • Dersom abonnenten ikke leser av vannmåleren kan kommunen foreta avlesning på abonnentens bekostning (avlesningsgebyr).
  • Dersom abonnenten ikke er til stede for å ta imot rørlegger på varslet tidspunkt ved for eksempel utskiftning av vannmåler, vil kostnadene for fremmøte måtte dekkes av abonnenten (fremmøtegebyr).
GebyrtypeBeløp
Kontrollgebyr Kr 1 500
Avlesningsgebyr Kr 1 000
Fremmøtegebyr Kr 700

Noen ganger trenger vi å varsle dere som bor i kommunen om aktuelle ting som angår dere. Det kan være varsling om at vannet ditt skal stenges i en periode på grunn av vedlikehold, eller at vi må skru av lys på en veg på grunn av et større veglysprosjekt. I noen tilfeller trenger vi å varsle om hendelser som krever handlinger fra dere. For eksempel kokevarsel på vann dersom vi opplever at vannkvaliteten ikke er god nok.  De flste innbyggerne i kommunen er registrert hos oss. Men dersom du opplever at du ikke får sms av oss kan du selv registrert ditt telefonnummer for å bli varslet.

Registrer ditt telefonnummer

Vann- og avløpsenheten vil da sørge for at du får beskjed via telefon eller SMS ved planlagt vedlikehold av ledningsnettet, uventet vannstans eller ved anbefalt koking av vann.Også i andre situasjoner kan det være aktuelt å benytte systemet for å nå ut til innbyggerne med viktig informasjon.Varslingen skjer ved at det blir sendt ut SMS til alle mobiltelefoner, og en automatisert talemelding til de kontaktpersonene som kun er registrert med fasttelefon.
Hvordan det virker

I forbindelse med vannavstengninger, lekkasjer, driftsavbrudd etc. vil det gå ut en beskjed om hva som har skjedd eller hva som skal skje. Systemet fanger opp alle registrerte telefonnumre på eiendommer i det berørte området. Når du tar telefonen får du beskjed om å taste 1 for høre en melding som er lest inn. På slutten av meldingen blir du bedt om å taste: 1 - for å bekrefte at du har oppfattet meldingen 0 - dersom du ønsker å få beskjeden lest opp en gang til. Dersom du ikke taster 1, vil systemet ringe deg opp på nytt (inntil 3 ganger).

Hvordan finner kommunen mitt telefonnummer

Adressedatabasen som blir benyttet under varsling er en sammenstilling av informasjon fra Folkeregisteret, nummeropplysning fra alle teleoperatørene og informasjon fra GAB-registeret. Innbyggere under 16 år ligger ikke i adressedatabasen, og mottar dermed heller ikke varsel.

Får jeg varsel? Hvordan sjekker jeg det?

Du har mulighet til å kontrollere og endre din oppføring i UMS sin portal for administrering av kontaktdata (UMS Contact Data Manager)

Her kan du også registrere deg på en adresse du ikke er folkeregistrert på, dersom du for eksempel ønsker å få varsel ved hendelser som berører fritidseiendom, studentbolig eller lignende.

Merk at dersom telefonen din er registrert på arbeidsgiver, må du selv legge denne til på den folkeregistrerte oppføringen din for å få varsling på hendelser på hjemmeadressen.

Hemmelig nummer?

Adressedatabasen fanger ikke opp personer med hemmelig nummer, hvilket betyr at de ikke mottar varsling med dagens system. Du som har et slikt nummer og ønsker varsling, kan registrere deg i databasen, som blir holdt hemmelig for alle andre.

Varsler også bedrifter

Adressedatabasen som blir benyttet under varsling inneholder også adresse og telefonnummer til bedrifter. Det kan være vanskelig å nå de rette personene og bedriften anbefales derfor å endre eller legge til nummer og kontaktpersoner som skal varsles ved enkelt å logge inn på UMS Contact Data Manager.

Merk at varsel til fasttelefoner skjer via automatisert telefonoppringning. Telefonnummer med automatisk svartjeneste eller tastevalg for viderekobling er derfor lite egnet som kontaktnummer for næringsvirksomhet. Dersom din bedrift er registrert med et slikt nummer, bør nummeret endres for å være sikker på at bedriften mottar eventuell varsling.

Varslingssystemet er ment som en sikkerhet for din bedrift, virksomhet eller institusjon. Hvis vi skal kunne nå dere på en rask og effektiv måte er vi avhengige av hjelp fra dere.

Vi ber dere derfor om at riktig kontaktperson blir registrert i UMS sin portal.

Abonnenter med spesielle behov for varsling ved bortfall av vannforsyningen - sårbare abonnenter

Kommunen tar spesielle hensyn til såkalte sårbare abonnenter ved endringer i vannkvalitet eller vannmengde. Det er spesielt lav terskel for å varsle denne gruppen, og gruppen vil bli prioritert med varsling ved driftsforstyrrelser på vannledningsnettet. Virksomheter med særskilt behov for varsling bes om å registrere adressen som sårbar abonnent i UMS sin portal for vedlikehold av kontaktdata.

Tjenesten tilbys til spesielt sårbare abonnenter som:

  • Alders og sykehjem
  • Frisører
  • Hoteller
  • Leger/medisinsk
  • Næringsmiddelindustri
  • Renserier/vaskerier
  • Restauranter/spisesteder
  • Skole/barnehage
  • Sykehus
  • Tannleger/tannhelse

Dersom virksomheten hører hjemme i en av disse gruppene, eller mener den er spesielt sårbar av andre grunner, kan du sette adressen som sårbar abonnent i UMS sin portal.

Deler du brønn med naboen?

Nå skal alle små vannforsyningssystem registreres!

Innen 1. juli 2018 skal alle vannforsyningssystem være registrert hos Mattilsynet. Dette gjelder også de som er små, for eksempel en brønn som forsyner to hus med drikkevann. Mer informasjon, og lenke til registreringsskjemaet, finnes på mattilsynet.no

Registreringen kan gjøres enkelt fra mobiltelefonen

Registreringen er gratis, og Mattilsynet har utviklet et enkelt mobiltilpasset skjema til formålet. I skjemaet registrerer du vannforsyningssystemets plassering ved å markere stedet i et kart, og det er kun noen få tilleggsspørsmål som skal besvares.

Mange fordeler med å registrere vannforsyningssystemet

Kommunen får tilgang til den registrerte informasjonen fra Mattilsynet. Når kommunen har oversikt over den geografiske plasseringen til de ulike vannforsyningssystemene, kan vi bruke denne informasjonen i vårt arbeid. En slik oversikt kan for eksempel være uunnværlig når kommunen legger planer for bruken av arealene rundt brønnen og brønnområdet. Oversikten gjør det mulig for oss å vurdere hensyn til drikkevannskildene på et tidlig tidspunkt. 

Drikkevannet skal være trygt – også fra små vannforsyningssystem

I januar 2017 kom en ny drikkevannsforskrift, som setter tydeligere krav til trygt drikkevann også fra små vannforsyningssystem. Kravet om at alle vannforsyningssystemer skal være registrert står i drikkevannsforskriften § 17. En presis definisjon av hva et vannforsyningssystem er kan du lese i drikkevannsforskriften § 3, bokstav k. Informasjon til de minste vannforsyningssystemene gir nyttig informasjon som er spesielt beregnet for små vannforsyningssystem. 

Har du spørsmål til registreringen? Ta kontakt med Mattilsynets sentralbord på 22 40 00 00, og spør om å få snakke med din lokale avdeling.


Publisert: 29.09.2016 13.41.07
Sist endret: 31.10.2018 10.33