Lytt

Vedtatt budsjett 2019 - handlingsplan 2019-2022

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Kommunestyret i Nittedal vedtok mandag 17. desember budsjettet for 2019 og handlingsplan 2019-22. 

Det er Arbeiderpartet, Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti som sikrer flertallet for budsjettet. 

Det vedtatte budsjettet er som rådmannens innstilling, med noen endringer og tillegg. 

Administrasjonens behandling av budsjett 2019 og handlingsplan 2019-2022

Rådmannens innstilling til formannskapet

1. Skattesatser

1.1. Ved beregning av skatt for forskuddspliktige for 2019 legges til grunn skattøre på 11,55 prosent, eller den høyeste sats Stortinget fastsetter.

1.2. Formuesskatt for forskuddspliktige 2019 beregnes etter den høyeste sats Stortinget fastsetter.

2. Eiendomsskatt

2.1. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og  3 skal det skrives ut eiendomsskatt for skatteåret 2019 etter følgende utskrivningsalternativ: §3 f) Faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang og på næringseiendom, kraftverk, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum.

2.2. Eiendomsskatteområdet for områder som er helt eller delvis utbygd på byvis og hvor slik utbygging er i gang avgrenses som vedtatt av kommunestyret i KST-sak 92/14, det vil si til områder utenfor markagrensa.

2.3. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 11 og 12 velger kommunestyret å ha differensierte eiendomsskattesatser. Skattesats for bolig- og fritidseiendom settes til 2,4 promille og skattesats for næringseiendom settes til 2,5 promille.

2.4. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 11 innføres et bunnfradrag på kr 1 330 000 av eiendomsskattetaksten for boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet.

2.5. I medhold av eiendomsskattelovens § 7 bokstav b fritas eiendommer som har historisk verdi for eiendomsskatt. I medhold av eiendomsskattelovens § 7 bokstav a fritas eiendommer som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten for eiendomsskatt. Det vises til egen sak om hvilke konkrete eiendommer som skal fritas etter § 7 bokstav a og b.

2.6. Kommunestyret, i medhold av eiendomsskatteloven § 25, fastsetter at eiendomsskatten betales i to terminer; 1. juni og 1. desember.

2.7. I medhold av eiendomsskatteloven § 8 C-1 benytter kommunen formuesgrunnlag fra skatteetaten ved taksering og utskriving av eiendomsskatt for boligeiendommer. For øvrig benytter kommunen eiendomsskattevedtekter og retningslinjer som vedtatt av kommunestyret i KST-sak 84/14

3. Betalingssatser

3.1. Nittedal kommune legger til grunn en generell prisstigning på 2,8 prosent (statens anslag for pris- og lønnsvekst for 2019) i kommunens gebyrer og avgifter med virkning fra 1.1.2019.

3.2. Prisjustering vedtas i henhold til vedlagte prisark og gjøres gjeldende fra 1.1.2019 hvis ikke annet er bestemt. Rådmannen delegeres fullmakt å endre til de til enhver tid gjeldende satser i henhold til «Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.» og «Forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer mv. (tobakkssalgsforskriften)»

3.3. Årsavgift vann, avløp, renovasjon og feiing samt øvrige kommunaltekniske gebyrer fastsettes i egen sak.

3.4. Gebyrer innenfor plan, byggesak og oppmåling fastsettes i egen sak.

4. Handlingsplan 2019 – 2022

4.1. Forslag til Handlingsplan for perioden 2019 – 2022 vedtas.

4.2. Rådmannen får fullmakt til å innarbeide de økonomiske konsekvensene av det vedtatte årsbudsjettet 2019 i Handlingsplanen 2019 – 2022.

5. Årsbudsjett drift 2019

5.1. Forslag til driftsbudsjett vedtas, jf skjema 1A og 1B hvor år 1 er årsbudsjett 2019, herunder mål og premisser for bevilgningene.

5.2. Driftsrammene for hver sektor vedtas slik det fremgår av skjema 1B.

6. Årsbudsjett investering 2019

6.1. Forslag til investeringsbudsjett vedtas, jf skjema 2A og 2B hvor år 1 er årsbudsjett 2019, herunder mål og premisser for bevilgningene.

Låneopptak

6.2. Rammen for opptak av lån til investeringer settes til kr 471 234 000 i 2019. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommuneloven § 50 nr 7.

6.3. Rådmannen delegeres fullmakt til å ta opp lån og godta rentebetingelser og
øvrige betingelser for nye lån, refinansiere og restrukturere låneporteføljen,
samt undertegne lånedokumenter.

6.4. Nittedal kommune opptar «Startlån» i Husbanken til videre utlån i 2019 med 35 000 000 kroner. Enhet for bolig og tilflytting gis fullmakt til å forskuttere tildeling til startlånskunder med inntil 10 mill. kroner før Husbankens lånetilsagn er mottatt.

6.5. Nittedal kommunes løpende driftslikvider anses å være tilstrekkelige. Det godkjennes likevel mulighet for opptak av kassakreditt i kommunens hovedbankforbindelse med øvre ramme på 20 mill. kroner på de rammevilkår som fremgår av kommunestyrets vedtak av 25.5.1991, KST-sak 59/91.

7. Det delegeres til rådmannen å fordele utgifter og inntekter til den enkelte skole etter elevbasert tildelingsmodell.

8. Rådmannen gis fullmakt til å foreta tekniske justeringer som følge av budsjettbehandlingen i Stortinget.

9. Rådmannen gis fullmakt til å fordele virkning av lønnsoppgjør og økning i husleie fra sentral post til sektorene.

10. Kommunestyret delegerer fullmakt til rådmannen for budsjettjustering av bruk av disposisjonsfond i enhetene, budsjettskjema 1B, til formål bestemt av kommunestyret.

11. Foreløpige kommunale satser i henhold til forskrift om likeverdig behandling av private barnehager.

11.1. Kommunale satser for drift 2019 for ordinære private barnehager fastsettes foreløpig til kr 203 902 for små barn og kr 97 264 for store barn. Satsene er inkludert 4,3 prosent administrasjonskostnader. Endelige satser fastsettes etter Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2019.

11.2. For familiebarnehager benyttes nasjonale satser.

11.3. Vedtak om kapitaltilskudd for 2019 baseres på bruk av nasjonale satser for ordinære private barnehager og for familiebarnehager.

12. Tilskudd fra Nittedal kommune til Nittedal kirkelige fellesråd justeres med deflator fra statsbudsjettet for 2019. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeid nye større oppgaver som vedtatt i kommunestyret i grunnlaget for deflatorjustering.

13. Nittedal-eiendom KF gis fullmakt til å kjøpe/selge bolig/tomt i Nittedal kommune for inntil kr 7 000 000,-. Som følge av dette gis fullmakt til signering av samtlige dokumenter for å gjennomføre kjøpet/salget.

14. Rådmannen i samarbeid med Nittedal-eiendom KF gis fullmakt til å fremforhandle avtaler med eiendomsbesittere/rettighetshavere for kjøp/sikring av rettigheter i fast eiendom i Nittedal kommune. Formålet er å sikre kommunens behov i samfunns- og sentrumsutvikling, herunder etablering av sosial og teknisk infrastruktur. Fremforhandlede avtaler skal behandles og godkjennes av kommunestyret.

15. Ordfører gis fullmakt til å foreta anskaffelser i henhold til «Plan for kommunal kriseledelse» for inntil 5 mill. kroner dersom det inntreffer en krise.

Politisk behandling av budsjett 2019 og handlingsplan 2019-2022

Vedtatt forslag fra Ap, V, Sp, KrF og SV - tabeller

Vedtak som har direkte økonomiske konsekvenser:

Investering Slattumhallen
Beløp i kr   2019 2020 2021 2022
Slattumhallen Brutto inkl. mva 20.000.000 65.000.000 65.000.000 0

 

Finansiering Slattumhallen
 Beløp i kr 2019 2020 2021 2022
Mva-kompensasjon  3.080.000 10.010.000 10.010.000 0
Egenkapital 25% 4.230.000 13.750.000 7.900.000 0
Spillemidler 0 0 23.400.000 0
Lån 12.690.000 41.240.000 23.690.000 0
Finanskostnader (renter og avdrag) Slattumhallen
Beløp i kr 2019 2020 2021 2022
Rentekostnader 280.000 1.380.000 2.120.000 2.140.000
Avdragskostnader 320.000 1.350.000 1.950.000 1.950.000
Sum finanskostnader 600.000 2.730.000 4.070.000  4.090.000
Økninger i enhetene (drift)
Beløp i kr Enhet 2019 2020 2021 2022
Kulturskolen Kultur 200.000 200.000 200.000 200.000
Det grenseløse teateret Kultur 50.000 50.000 50.000 50.000
Bibliotek: Media og bøker Kultur 100.000      
Forvaltning, drift og vedlikehold samt tilsynsvakt Slattumhallen Kultur     2.050.000 4.100.000
Trafikksikkerhet Kommunalteknikk 1.000.000 1.000.000 1.000.000 1.000.000
Kulvert Lurslia kommunalteknikk 3.000.000      
Sum økning driftsrammer   4.350.000 1.250.000 3.300.000 5.350.000
Sum økte finanskostnader og økte driftskostnader - beløp i kr
2019 2020 2021 2022
4.950.000 3.980.000 7.370.000 9.440.000
Netto driftsresultat rådmannens forslag - beløp i kr
2019 2020 2021 2022
24.938.000 16.125.000 49.674.000 59.576.000
Netto driftsresultat vedtatt budsjett - beløp i kr
  2019 2020 2021 2022
I kroner 19.988.000 12.145.000 42.304.000 50.136.000
I prosent 1,2% 0,7% 2,4% 2,8%
Sum driftsinntekter - beløp i kr
2019 2020 2021 2022
1.690.452.000 1.713.209.000 1.743.147.000 1.765.715.000

 

Vedtatt forslag fra Ap, V, Sp, KrF og SV - verbaldelen

1. Eiendomsskatt og låneopptak
Rådmannens forslag til vedtak i punktene 2.3 og 2.4 endres til:
2.3. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 11 og 12 velger kommunestyret å ha differensierte eiendomsskattesatser. Skattesats for bolig- og fritidseiendom settes til 2,2 promille og skattesats for næringseiendom settes til 2,5 promille.
2.4. I medhold av eiendomsskatteloven § 11 innføres et bunnfradrag på kr 1 200 000 av eiendomsskattetaksten for boligdelen av eiendommen (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet.
Rådmannens forslag til vedtak i punkt 6.2 endres til:
6.2. Rammen for opptak av lån til investeringer settes til kr 483 924 000 i 2019. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommuneloven § 50 nr 7.


2. Slattumhallen
Arbeidet med realiseringen av Slattumhallen tas opp igjen med målsetningen om snarlig bygging på avsatt tomt ved Slattum skole. De idrettsfunksjonene som har ligget i prosjektet tidligere legges til grunn for det videre arbeidet. Materialvalg, estetikk og opparbeiding av utearealer må vurderes ut fra hva som er funksjonelt og godt nok. Mulighetene for å samordne funksjoner som følge av samlokaliseringen mellom skolen og idrettshallen, slik som for eksempel parkering og veier, må utnyttes. Det søkes i tillegg til ordinære spillemidler om midler til flerfunksjonelle idrettsbygg i et program i regi av Norges Idrettsforbund. Det avsettes 150 millioner i investeringsmidler til Slattumhallen. Egenkapitalen for finansiering av Slattumhallen settes til 25 prosent. Investeringen utføres av Nittedal-eiendom KF og konsekvensene av dette innarbeides i foretakets budsjett for 2019 og handlingsplan 2019-2022.


3. Kulturskolen
Det avsettes kr. 200.000,- årlig til kulturskolen for å finansiere dirigent til aspirantspill for korpselever.


4. Media og bøker i biblioteket
Det avsettes kr. 100.000,- for anskaffelse av media / bøker til biblioteket i 2019.


5. Det grenseløse teateret
Det avsettes kr. 50.000,- årlig til Det grenseløse teateret.


6. Kulvert ved planovergang i Lurslia
Rådmannen bes følge opp planene til Bane NOR angående bygging av kulvert ved planovergangen i Lurslia sommeren 2019. Det avsettes 3,0 mill i 2019 for å medfinansiere kulverten i Lurslia.

7. Rotneshallen
Det skal legges fram en sak for å få realisert tribuneanlegg i Rotneshallen umiddelbart etter at nye Nittedal ungdomsskole er ferdigstilt. Kostnadene for etablering av tribuneanlegg i Rotneshallen legges inn i handlingsplan 2020-2023.

8. Helhetlig regulering av Sagerud-området
Rådmannen bes gjennomføre en kommunal regulering av Sagerud-området som ivaretar en helhetlig planlegging av hvordan arealene i området skal utnyttes i tråd med formålet som er definert i kommuneplanen. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med idretten, og det øremerkes 0,2 mill innenfor sektorens budsjett til oppstart av reguleringsarbeidet.

9. Trafikksikkerhetstiltak
Det avsettes 1,0 mill per år til trafikksikkerhetstiltak. Rådmannen bes spesielt om å vurdere trafikksikkerhetstiltak som er foreslått av barn og unges kommunestyre (BUK).

Verbalforslag
10. Innbyggerperspektivet
Innbyggerperspektivet og verdiene raushet, redelighet og respekt skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet og i arbeidet med å nå kommunens strategiske styringsmål. Dette må også være førende for kommunens organisasjonskultur, ledelse, rekruttering og medarbeidernes utviklingsmuligheter.

11. Innovasjon og digital transformasjon
Tidligere vedtak om fornying, innovasjon og digital transformasjon må sees i sammenheng, ogvi ber rådmannen om å legge fram en sak til kommunestyret om hvordan arbeidet med dette kan organiseres og gjennomføres. 

12. Utviklingsprosjekter
Rådmannen bes gjøre en helhetlig vurdering av alle utviklingsprosjekter for å sikre at kommunes ressurser totalt sett blir utnyttet på en effektiv måte til beste for innbyggerne våre.

13. Samordnet arealbruk i kommunale bygg
Kommunestyret viser til tidligere vedtak i K-sak 59/18 om samordnet og effektiv arealbruk for kommunens virksomheter, og ber om at det legges fram en sak om dette. I saken bes rådmannen se på løsninger som sikrer samlokalisering av tjenester som naturlig hører sammen. Tjenester som lå inne i planene for helsehuset vurderes særskilt i denne sammenheng.

14. Heldøgns omsorgstilbud
Det skal legges fram en sak om bygging av heldøgns omsorgstilbud for å dekke behovet for både rehabilitering og langtidsplasser på sykehjem. Målsetningen er å få etablert tilstrekkelig kapasitet på heldøgns omsorgstilbud, og saken må sees i sammenheng med samordnet arealbruk i kommunale bygg.

15. Vold i nære relasjoner
Rådmannen bes vektlegge arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner. Rullering av planen som omhandler vold i nære relasjoner vurderes i forbindelse med kommunal planstrategi.

16. Barnefattigdom
Rådmannen bes legge fram en sak om tiltak for barn i familier med dårlig økonomi. I denne saken skal det blant annet redegjøres for inntektsberegningen av økonomisk sosialhjelp, og vurdere å innføre en ordning hvor barnetrygden ikke inngår i inntektsberegningen for økonomisk sosialhjelp. Videre skal det gjøres rede for hvordan en låneordning for utstyr til fritidsaktiviteter kan organiseres.

17. Frivillige aktiviteter
Noen faste frivillige aktiviteter som har vært organisert gjennom frivilligsentralen videreføres i samråd med tjenestestedene. Individuelle tjenester til innbyggere som trenger bistand videreføres i et samarbeid mellom frivilligsentralens styre og Miljøhuset Gnisten. Utbetaling av kjøregodtgjøring til frivillige videreføres i samarbeid med Gnistregn som er frivilligsentralens regnskapsfører. Endringer i teksten på sidene 39 og 40 i handlingsplanen innarbeides som konsekvens av dette.

18. Voksenopplæring
Det skal legges fram en sak om organisering av grunnskoleopplæring og kvalifisering for voksne. I forbindelse med dette skal etterbruken av Hagen skole vurderes.

19. Gjennomføring av kulturplanen
Rådmannen bes legge fram en sak som basert på den vedtatte kulturplanen prioriterer tiltak innen kulturområdet. Videre ber vi rådmannen vurdere om Nittedal kommune skal inngå en samarbeidsavtale om Follo-piloten for å styrke den faglige virksomheten i kulturskolen. Saken benyttes som grunnlag for arbeidet med framtidige handlingsplaner og budsjett.

20. Nærmiljøforum
Nærmiljøforum legges ned, og avsatte midler til nærmiljøtiltak disponeres av rådmannen.

21. Miljøkrav og sertifisering av bygg
Det skal legges fram en sak der kommunestyret kan gjøre en ny vurdering av miljøkrav og miljøsertifisering (Breeam) for framtidige kommunale bygg. Saken skal belyse hva som vil være et riktig og godt nivå på miljøkravene, vurdere om miljøkravene bør fastsettes forskjellig fra bygg til bygg, og vurdere hvilken merverdi selve sertifiseringen gir.

22. Lokalbussen
Lokalbussen utgjør et godt tilbud som bør tilpasses økt antall passasjerer og passasjerenes transportbehov. Rådmannen bes gå i dialog med Ruter for å videreutvikle lokalbuss-tilbudet, herunder å få på plass lokalbuss i Hakadal.

23. Strandrydding langs Nitelva
Rådmannen bes legge til rette for en eller flere strandryddedager langs Nitelva hvor kommunen, flere frivillige og skoleelever kan gjennomføre strandrydding langs Nitelva.

24. Rent miljø
Nittedal kommune skal ha som målsetning å redusere klimagassutslippene, sikre vannkvaliteten i Nitelva og bevare det biologiske mangfoldet i kommunen. Rådmannen bes prioritere arbeidet med å nå det strategiske styringsmålet rent miljø gjennom kommunale planer og gode holdninger til miljøspørsmål i kommunens virksomhet.

Nittedal, 17.12.2018

Hilde Thorkildsen (Ap)
Inge Solli (V)
Ida Eliseussen (Sp)
Øyvind Nerheim (KrF)
Dag Westhrin (SV)


Publisert: 17.12.2018 13.48
Sist endret: 27.01.2023 11.50