Dyr og planter

Naturens mangfold består av all verdens livsformer og deres levesteder. Dette omfatter biologiske prosesser og økologiske funksjoner på ulike nivåer. Mange arter og naturtyper står i dag i fare for å forsvinne for alltid. Fysiske inngrep og endret arealbruk anses som den viktigste årsaken. Naturmangfoldsloven og plan- og bygningslov er viktige verktøy i dette arbeidet.

Konvensjon om biologisk mangfold

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale som har som mål at vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet og bruke biologiske ressurser på en bærekraftig og rettferdig måte. Konvensjonen trådte i kraft i 1993. I alt 193 land og EU har signert avtalen.

Formålet med konvensjonen om biologisk mangfold er:

  • å bevare det biologiske mangfoldet
  • bærekraftig bruk av biologiske ressurser
  • en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser

Naturmangfold i Nittedal

Nittedal har med sine store skogområder og brede dalbunn et variert naturmangfold. Det er gjennomført flere kartlegginger av naturtyper i kommunen, den siste ble foretatt i mai i år.

Det er i Nittedal pr desember 2014 påvist 277 verdifulle naturområder. I tillegg kommer sårbare og truede arter. Resultatet sendes fortløpende til Naturbasen og i Artskart.

Vi har også flere naturreservater, finn ut hvor de ligger og les mer om dem i Naturbasen. 

Naturbasen       Artsdatabanken       Artskart

 

Sårbare arter

Nittedal har flere sårbare og truede arter. Kommunen har hatt et spesielt fokus på salamandere og gjennomførte i 2009 rotenonbehandling av "Würthepytten" på Gjelleråsen som var truet av fisk. Dette var første gang rotenon ble benyttet for å ta vare på salamandere i Norge. Kommunen har i ettertid etablert en salamanderpark i samarbeid med Würth Norge AS på Gjelleråsen. Parken benyttes i dag til undervisning.  

Rotenonbehandling av "Würthepytten"

Oversikt over sårbare og truede arter i Nittedal finnes i Artsdatabanken.

Artsdatabanken

 

Fremmede arter

Fremmede arter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge.

Hovedårsakene til økt spredning av fremmede arter er internasjonal handel og reisevirksomhet, samt vår egen aktivitet i norsk natur. I Nittedal er bl.a. flytting av "infiserte" masser i forbindelse med bygge- og gravearbeider og dumping av hageavfall i naturen viktige spredningskilder.

Skadevirkninger oppdages gjerne for sent
Fremmede arter er ikke alltid skadelige. Ofte kan de leve side om side med naturlige hjemmehørende arter uten noen synlig negativ effekt. Noen av nykommerne utgjør imidlertid en trussel, først og fremst ved at de fortrenger stedlige arter og forstyrrer lokale økosystemer. Fremmede arter kan endre norsk natur, og kan virke negativt inn på næringer og samfunnets bruk av naturen.

Skadevirkninger av fremmede arter oppdages gjerne først når spredningen i naturen har kommet langt. Da er det gjerne kostbart, vanskelig eller kanskje umulig å reversere prosessen. Bevisst utsetting av fremmede arter er alltid risikabelt, og kan få uante effekter og ringvirkninger i norsk natur.

Norsk svarteliste 2012   

Fremmede arter og arter som bør bekjempes i Oslo og Akershus

 

Fremmede arter og bekjempelse i Nittedal
I Nittedal har vi lokaliteter med bl.a. kjempebjørnekjeks, parkslirekne, kjempespringfrø, hagelupin og russekål. 
For å kunne bekjempe fremmede skadelige arter trenger kommunen tips om hvor slike lokaliteter finnes. Lokaliteter med fremmede arter kan rapporteres til artsobservasjoner. Lurer du på hvilken art du har funnet kontakt miljøvernrådgiver guro.haug@nittedal.kommune.no.

Artsobservasjoner

 

Hva kan du som hageeier gjøre?
Som hageeier er det viktig å ha kunnskap om hvilke hageplanter som kan opptre invaderende i norsk natur, slik at du kan ta et riktig valg av vekster til din hage. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i samarbeid med hageselskapet og Mattilsynet utarbeidet brisjyren "Hageømlinger - fra prydplanter til svartelistearter". Hvis du allerede eier en eller flere risikoarter, vil brosjyren gi deg råd om hvordan du kan opptre aktsomt for å hindre at plantene spres i naturen. For artene kjempebjørnekjeks, parkslirekne og hagelupin er det også utarbeidet egne faktaark om bekjemping. Spesielt skal man være forsiktig med å bekjempe kjempebjørnekjeks da plantesaft sammen med sollys kan gi brannskader med blemmer og sår.

Hagerømlinger - fra prydplanter til svartelistearter  

Faktaark om bekjemping av fremmede arter

 

Brunsnegl

Brunsneglen (iberiaskogsnegl) er en 7-15 cm stor snegl. Fargen er typisk brunrød, men kan varierer fra oransje over brun til nesten sort. Mange hageeiere opplever brunsneglen som en plage. Vi har her samlet sammen et utvalg med råd om hvordan man kan bekjempe brunsnegler på en miljøvennlig måte.

Brunsneglen foretrekker åpne og fuktige områder med lav plantevekst, som urtehager og prydhager. Sneglen spiser helst bløte plantedeler og den tiltrekkes ofte av duftende planter eller råtnende plantedeler.

Brunskogsnegl har normalt en ettårig livssyklus. Hvert individ kan produsere opp til 400 egg årlig. Eggene legges i små jordhuler og andre skjulesteder fra sist i august til sist i september. De fleste eggene klekker fra sist i september til sist i november. De små sneglene stikker seg bort om vinteren i jordhuler, steinhauger og komposthauger, og neste vår blir de aktive igjen når temperaturen stiger til over 5 varmegrader. I løpet av sommeren blir de utvokste og kjønnsmodne. Fra august av parrer de seg, og deretter legger de egg. Etter egglegging krymper de voksne sneglene, blir sløve og dør.

Slik bekjemper du brunsnegl

 

Vilt og viltforvaltning

Viltnemnda i Nittedal er nedlagt og det er nå Regionkontor landbruk som er ansvarlig for behandling av for eksempel bestandsplaner for forvaltning av elg, hjort, rådyr og bever. Kommunestyret og hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling behandler overordnede saker innen viltforvaltning som er delegert kommunene.

Landbruksveileder Ana Nilsen er ansvarlig for viltforvaltningssaker: 

Ana Nilsen: 66932030
E-post: ananils@skedsmo.kommune.no

Tidligere viltnemndssaker


Påkjørsler av vilt
Hvis du kolliderer med dyr, om det er elg, rådyr, grevling eller annet,
har du plikt til å melde fra til politiet snarest (tlf: 112), eller aller
helst direkte til fallviltgruppa:

Håkon Tømte: 928 58 608
Finn Melbye: 922 52 949
Bjørn Knudsen: 934 08 314
Simen Thingelstad:
Gjert Sundtveten: 411 20 420

Merk stedet for påkjørselen godt synlig, eller vent til noen fra viltmyndighetene kommer. Det er viktig å komme i gang raskt med ettersøk hvis dyret er alvorlig skadet. Vi har hatt tilfeller der trafikkskadde dyr er funnet døde langs vegen uten at det er gitt melding om påkjørsel. Slike saker blir anmeldt til politiet.

Rovviltforvaltning
Et av viltnemndas arbeidsfelt er forvaltning av store rovdyr. Sentralt i dette arbeidet er også Statens Naturoppsyns (SNO) lokale representanter i kommunene. SNO tar seg av arbeidet med obduksjon og registrering av bufe og rein som er tatt av fredet rovvilt. Meld fra til Jan Huseklepp Wilberg (tlf: 63951430) om du finner kadaver.

Sist endret 31.10.2016
Fant du det du lette etter?

Finn frem

 
Login for redigering