Råd til barn og familier under korona-utbruddet

Hvordan håndtere familieliv med korona? Enhet for barn, unge og familier i Nittedal kommune har samlet et knippe råd og gode nettsteder.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Sjekk korona-nyheter kun to ganger om dagen

Strømmen av nyheter om korona kan få hvem som helst til å føle seg engstelig, urolig og fortvilet. Hold deg oppdatert på relevant informasjon, men begrens hvor mye tid du bruker på nyheter, særlig hvis du har barn rundt deg. Bruk gode kilder til informasjon som https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/ og https://helsenorge.no/koronavirus.

Unngå å bruke tid på rykter eller potensielt mangelfull informasjon som f.eks spres i sosiale media.

Engstelighet er smittsomt

Unngå å snakke for mye om potensielt fryktskapende detaljer med barn til stede. Barn vil se til de voksne og bruke dem som rollemodeller for hvordan de kan håndtere følelser i vanskelige situasjoner. Er du selv veldig bekymret eller engstelig, forsøk å være tilstede i øyeblikket og berolige deg selv så lenge barna er tilstede; de trenger en trygg og rolig voksen.

Begrens barnas eksponering

Husk at barn alltid får med seg mer enn det foreldrene tror. Selv små barn får med seg stemninger og ting foreldre snakker om eller som blir sagt på tv, og særlig mindre barn vil ofte “fylle ut” i fantasien ting de ikke forstår.

Snakk med barna

Snakk med barna om korona på en enkel, ærlig og alderstilpasset måte. Snakk med barnet om de bekymringene det eventuelt har.

Ta barnets følelser på alvor

Barn vil reagere veldig ulikt på den spesielle situasjonen vi nå befinner oss i. Noen kan bli mer klengete, engstelige eller få kortere lunte. Noen ganger kommer engstelse også til uttrykk som fysiske vondter, noe som kan skape ytterligere bekymring hos et barn som er redd for å bli syk. Forsøk å se bak atferden; undersøk hva barnet egentlig strever med, hva barnet vet og hva de bekymrer seg for. Barn vil føle seg lettet dersom de kan uttrykke følelser i et støttende miljø som ønsker å høre og forstå. For noen vil dette bety å snakke om det som er vanskelig, for andre kan det bety å bruke kreative uttrykk som å tegne eller leke eller å bevege seg.

Vis ungdommen din at du er tilgjengelig

Ungdom henter ofte informasjon og støtte hos jevnaldrende og er mye på sosiale medier. Snakk gjerne med dem om potensielle feilkilder til informasjon, og at man noen ganger kan bli mer redd enn nødvendig dersom man ikke skjermer seg selv litt. Sjekk ut hva de vet og gjør deg tilgjengelig slik at de kan snakke med deg. Ofte er det lettere å komme i prat med ungdom om man gjør noe sammen, f.eks. går eller kjører en tur, og noen ganger ønsker de ikke å prate med foreldrene sine i det hele tatt. Ungdom kan fremstå voksne på flere områder, men kan likevel være engstelige og ha like stort behov som mindre barn for å snakke om det de er redde for eller ikke forstår. Hvis ungdommen din heller vil snakke eller chatte med noen anonymt, tips dem om

Ta følelsene dine på alvor

Når man er redd er det også fort gjort å bli sint og irritert, siden disse følelsene henger tett sammen. Hvis du blir sint og kjefter på barna dine, reparer situasjonen ved å forklare deg/si unnskyld når det har roet seg. Søk støtte hos andre - ikke vær redd for å be om hjelp. Det kan være fint å snakke med noen om at det føles overveldende, for eksempel ringe en venn eller familiemedlem.

Skap gode rutiner og struktur i hverdagen

Hold på familiens rutiner, eller lag nye rutiner. Hold på leggetider og stå opp på morgenen, spis ordentlige måltider, vær litt fysisk aktiv. Skap struktur ved å skrive opp planen for dagen og hva som skal skje når. Gjennomfør hyggelige familieaktiviteter hver dag som kan fungere som både en belønning og gi rom for avslapning.

Fokuser på hva som er godt nok

Dersom du er hjemme med skolebarn: forhold deg til informasjon fra skolen, men senk skuldrene når det gjelder det faglige utbyttet barna skal ha denne perioden. Det er lett å føle seg utilstrekkelig når man kanskje både skal ha hjemmekontor og være pedagogisk “superforelder”. Det viktigste du kan gjøre for barnet ditt denne perioden er å skape en trygg hverdag med gode rutiner.

Unngå sosial isolasjon over lengre tid

Selv om man ikke kan møte andre er det viktig å ha en form for sosial kontakt. Ring en venn eller tre, send en sms, bruk videochat. Sjekk inn med en venn eller nabo som kanskje er ensom eller trenger hjelp med handling (hvis du selv er frisk og ikke i karantene!). Oppmuntre barna til sosial kontakt gjennom trygge kanaler, og kanskje spesielt til å ta kontakt med noen som kan være ensomme.

Ta pauser til egentid

Det er viktig at du får noe egentid i form av pauser og passer på egen psykiske helse. Dersom dere er to som deler foreldreansvaret, kan dere bytte på å være med barna og gi den andre et pusterom. Dersom du er aleneforelder er det viktig å prøve og gjøre det beste ut av tiden man har etter barna har lagt seg slik at du får slappet godt av da. Dersom du ikke har veldig små barn vil barna kanskje kunne være litt selvdrevne med noen aktiviteter i løpet av dagen.

 

Kilder:

 


Publisert: 20.03.2020 14.46
Sist endret: 28.04.2020 12.20