Lytt

Høringer og kunngjøringer

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Hva er en høring?

Høringer gjennomføres for at innbyggere, organisasjoner og næringsliv skal få si sin mening og føre kontroll med forvaltningen. Saker blir sendt på høring fordi det er en demokratisk rett for alle å være med å utforme offentlig politikk.

Det er også avgjørende at synspunktene til de som blir berørt blir kjent før det fattes en beslutning. Forvaltningen skal opplyse saker så godt som mulig før den tar en avgjørelse.

Høringssaker kan dreie seg om framlegg til lover og forskrifter som regulerer folks rettigheter og plikter, organisering av forvaltningen, endring av myndighetsområde eller utredninger.

På kommunens karttjeneste finner du også reguleringsplaner på høring.

Aktuelle høringer og kunngjøringer

Offentlig ettersyn - Forslag til Kommuneplanens arealdel for Nittedal kommune 2022 - 2035 

Arealdelen i kommuneplanen er styrende for hvordan arealene i kommunen vår skal brukes. Den består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer i hele Nittedal. Nå er forslag til ny arealdel ute på høring. Har du innspill eller kommentarer til planforslaget?

Kommunestyret vedtok 14. november 2022 å legge ut forslag til kommuneplanens arealdel 2022-2035 ut på offentlig ettersyn og høring.

Planforslaget består av mange dokumenter:

Plankart, oppdatert etter vedtak

Kommuneplanbestemmelser, oppdatert etter vedtak

Planbeskrivelse, oppdatert etter vedtak - lavoppløselig

Planbeskrivelse, oppdatert etter vedtak - onlineversjon

Konsekvensvurdering og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS), oppdatert etter vedtak

Oppsummering og vurdering av merknader og innspill til planarbeidet

Oppsummering arealinnspill

Notat grunnlag for grønn grense Rotnes, oppdatert etter vedtak

Medvirkning og involvering i planprosessen

Temakart:

Temakart - reguleringsplaner skal fortsatt gjelde

Temakart - biologisk mangfold

Temakart - friluftsliv

Temakart - kulturmiljøsoner

Temakart - jord- og skogressurser

Temakart - risiko og sårbarhet

Temakart - holdningsklasser vei

Temakart - Dreningslinjer Skytta, Hagan, Li

Temakart - Dreneringslinjer Rotnes

Saksframlegg og vedtak:

Saksframlegg K-sak 115/22 Kommuneplanen 2022 - 2035 - førstegangsbehandling av arealdelen

Vedtak K-sak 115/22 Kommuneplanen 2022 - 2035 - førstegangsbehandling av arealdelen

Et vedtakspunkt ble ikke stemt over ved behandlingen i november, og fremmet for behandling i kommunestyret 12. desember.

Saksframlegg K-sak 120/22 Kommuneplanen 2022 - 2035 - førestegangsbehandling av arealdelen - område 38 Engadalen deponi

Vedtak K-sak 120/22 Kommuneplanen 2022 - 2035 - førestegangsbehandling av arealdelen - område 38 Engadalen deponi

Forslaget finnes i papirutgave på Nittedal bibliotek i Kulturverket Flammen, Borghild Ruuds veg 3.

Du kan lese mer om revisjonen av kommuneplanen her.

Du kan se kommunestyresak 115/22 her.

Kommunen håper mange vil si sin mening om planforslaget. Åpent møte om kommuneplanens arealdel ble holdt i Kulturverket Flammen tirsdag 24. januar. Her ble  hovedtrekkene i planforslaget presentert, og det var mulighet til å stille spørsmål. Oppmøtet var godt, og det var en engasjert forsamling.

Se presentasjon fra møtet

Vi ber deg sende innspill eller kommentarer til postmottak@nittedal.kommune.no, eller i brevpost til Nittedal kommune v/plan, pb.63, 1483 HAGAN. Vi ber om at alle innspill merkes med saksnummer 20/03437 – «Høringsuttalelser kommuneplanens arealdel».

Høringsfrist er 05.03.2023

Har du spørsmål kan de sendes postmottak@nittedal.kommune.no og merkes 20/03437 - spørsmål til kommuneplanens arealdel

Om planforslaget 

Kommunen mottok mange forslag til arealendringer dvs. nye byggeområder. 

Oversikt over endringer av arealformål fra gjeldende kommuneplan fra 2019.

Områder med endret arealformål og nye hensynssoner

Sentrumsformål: Mokollen på Rotnes foreslås omdisponert til sentrumsformål.

Kjul handel: et område omkring tidligere bensinstasjon på Kjul omdisponeres til bebyggelse og anlegg med bla. næring og noen boenheter.

Ridehall på Ramstad: et areal på Ramstad store omdisponeres til LNF spredt bebyggelse næring for å kunne etablere ridehall.

Boligområder: Det er foreslått noen nye mindre områder for boliger. To områder foreslås omdisponert til boligbebyggelse på Rudstein. Dette gjelder område B24 som er en del av 10/4 og område B19 på Kjul som er en del av 11/1. To mindre eiendommer omdisponeres til LNF- med spredt bebyggelse på Burås, dette gjelder gbnr. 43/107 og 43/109. Områdene har bestemmelser om maks antall nye boenheter.

Næringsformål: I tillegg foreslås en mindre eiendom til næring på Haug gbnr. 20/4 nord for Rotnes.

Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap: Ny kommuneplan har foreslått 3 nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap. Dette er i tråd med forslag til ny kommunedelplan for kulturmiljø som også er på høring. De nye sonene er Greveveien, Glittre klinikken og Hakadal stasjon. Det  er utarbeidet retningslinjer for forvaltning for alle hensynssone for kulturmiljø og kulturminner som er mer spesifikke for hver sone. Gjeldende kommuneplan har felles retningslinjer for alle sonene av mer generelle karakter. De nye retningslinjene er de samme som er anbefalt vist forslag til ny kulturminneplan. 

Nye kommuneplanbestemmelser

De mest vesentligste foreslåtte endringene i kommuneplanbestemmelsene er beskrevet nedenfor.

Bestemmelser til SEFRAK-bygg med registrert svært høy og høy verdi: I forbindelse medkulturminneplanarbeid er det tidligere foretatt en klassifisering av SEFRAK-bygg og anbefalinger for bebyggelse og anlegg med høy og svært høy verneverdi. Forslag til ny kommuneplan har nå bestemmelser til SEFRAK-bebyggelse og anlegg klassifisert med høy og svært høy kulturhistorisk verdi. Den mest vesentlige bestemmelsen er at det ikke tillates å rive disse bygningene. Hensikten med kommuneplanbestemmelsene er å bevare noe av de mest verdifulle kulturmiljøene og kulturminnene i kommunen. Listen med hvilke bygg og anlegg dette gjelder kan sees på kommunens nettside.

Estetikkbestemmelser: Ny kommuneplan har skjerpede føringer og krav til estetikk ved byggetiltak som vil supplere eldre reguleringsplaner.

Byggegrenser: Der byggegrenser ikke er regulert i reguleringsplaner medfører nye kommuneplanbestemmelser en innstramming av byggegrenser mot offentlig veg.

Nye kommuneplanbestemmelser supplerer eldre reguleringsplaner vedtatt før 2019:

Eldre reguleringsplaner vedtatt før 2019 vil suppleres med nyere kommuneplanbestemmelser dersom gjeldende reguleringsbestemmelser er tyst eller ikke har bestemmelser om et tema. Eksempel er bl.a. estetikk, bygg med registrert kulturhistorisk verdi, krav til ivaretakelse av overvann og sikkerhet for byggegrunn.

Nye kommuneplanbestemmelser vil overstyre eldre reguleringsplaner vedtatt før 2010 og reguleringsplaner med nye planbestemmelser i perioden 2015-2017, ved motstrid:

For eldre reguleringsplaner vedtatt før 2010 vil kommuneplanens bestemmelser gjelde foran de eldre planene ved motstrid. Det vil blant annet gjelde utnytting, høyder, men også hvilke andre krav og hensyn som skal ivaretas på den den enkelte tomt.

Enkelte eldre reguleringsplaner fikk nye planbestemmelser i perioden 2015-2017, men plankartene ble ikke endret. For disse planområdene overstyrer forslag til nye kommuneplanbestemmelser tidligere bestemmelser om bl.a. utnytting og høyder.

Hensikten med å supplere og overstyre eldre reguleringsplaner er å få oppdatert og mer samsvarende grunnlag for eksisterende byggesoner. De fleste av reguleringsplanene i kommunen er av eldre dato og oppleves ikke gode nok til å styre dagens fortettingstradisjon.  Planene er utarbeidet og forvaltet over lang tid. Som ellers i samfunnet har tradisjoner, regler og hva som aksepteres endret seg over tid. Planene er også ulike i form, detaljeringsgrad og har ulik begrepsbruk og beregningsregler på bakgrunn av ulike regler gjennom tidene. Et eksempel er utnyttingsgrad og høyder, dvs. hvor stort volum som skal bygges på en tomt og hvordan dette skal beregnes. Angivelsene er ulike, og hvordan det beregnes oppleves uoversiktlig både for den enkelte grunneier, naboer og for kommunen.

Regler for utnytting og høyder vil alltid kunne oppleves som en fordel for enkelte, men en ulempe for andre. En høy utnytting på en enkelteiendom gir noen fordel mens andre vil oppfatte det som en klar ulempe. Hensikten er at ny reguleringsplan skal foreligge før det tillates vesentlig med ny bebyggelse og fortetting. Nye reguleringsplaner må vurdere områdets tåleevne som også omfatter infrastruktur, type bebyggelse, høyder og volum, byggeskikk og bokvalitet. Hensikten med kommuneplanbestemmelsene er å sikre et mer likt teoretisk utnyttings- og beregningsgrunnlag for tillatt utnytting og volumer i fortettingsprosjekter. Fram til dette er tilstrekkelig avklart i mer detaljerte, oppdaterte og stedstilpassede reguleringsplaner, settes derfor utnyttingen lik for flere områder.

Om reell utnytting på den enkelte tomt blir lavere enn i dag vil imidlertid være avhengig av hvilken utnytting gjeldende reguleringsplan har, beregningsregler og hvor mye av tomten som faktisk er utnyttet i dag.

 

Detaljregulering for Hellinga 5 - planID 188 - varsel om oppstart av planarbeid

I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8 varsles igangsetting av detaljreguleringsarbeid for Hellinga 5 i Nittedal kommune.
I.h.t. § 17-4 varsles det om oppstart av forhandlinger mellom grunneier og Nittedal kommune om en utbyggingsavtale.

Formål med planarbeidet
Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av konsentrert boligbebyggelse på eiendommen gbnr. 3/194. Eksisterende bebyggelse planlegges revet slik at tomten får en helhetlig bebyggelsesstruktur av moderne karakter. Eiendommen som skal bygges ut er av begrenset størrelse, og det må legges vekt på å bruke innbyrdes plangrep som plassering av bebyggelse, avkjøring og interne uteområdet for å sikre høy bokvalitet. Det planlegges for ca. 12-15 nye boenheter i rekkehus/flermannsboliger. Eksempel på boligtype kan være som vist i utsnitt under. For øvrig skal det tilrettelegges for nærlekeplass for de minste barna innenfor planområdet.

Eiendommer som inngår i planområdet
Planområdet omfatter primært eiendom 3/194. Del av 3/613, 204/9 og 203/27 omfatter adkomstveier. Øvrige arealer som er berørt mellom 3/194 og ned til Nitelva er innlemmet av hensyn til flomvei. Planområdet utgjør ca 39,8 daa og ligger mellom adkomstveien Snarefjellet og Fylkesvei 1536 (Nittedalsveien). Adkomst ønskes fra Hellinga via Snarefjellet.

Forslagsstiller
Forslagsstiller er Stein Tveten og plankonsulent er MjøsPlan AS.

Plandokumenter
Varsel om oppstart

Kart med foreslått plangrense

Oppstartsmøte referat

Utbyggingsavtale
Det skal inngås utbyggingsavtale mellom grunneier og Nittedal kommune. Avtalen har til formål å regulere partenes rettigheter og forpliktelser ovenfor hverandre ved utbyggingen av området i samsvar med reguleringsplan og tilhørende bestemmelser.

Merknader til planarbeidet
Skriftlige synspunkter som har betydning for arbeidene kan sendes MjøsPlan AS v/Line I. Danielsen, Postboks 6, 2391 Moelv eller på e-post til lineirene@mjosplan.no innen 12.02.2023.

Ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - høring

Formannskapet vedtok 7.november 2022 å legge forslag til ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2022-2034 ut på høring og offentlig ettersyn. 

Planforslag, saksframlegg og vedtak finner du her  

Liste over SEFRAK-bygg med verdivurderinger finner du her

Høringsutkastet er også lagt ut til gjennomsyn på Nittedal bibliotek i Kulturverket Flammen. 

Har du innspill til planforslaget? 

Du kan nå gi innspill til både SEFRAK-lista og selve planen. Innspill kan sendes på epost til postmottak@nittedal.kommune.no eller i brevpost til Nittedal kommune v/kultursjefen, pb.63, 1483 Hagan. Vi ber om at alle innspill merkes saksnummer 20/02976  "Høringsuttalelser kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer". 

Høringsfrist: 28. februar 2023. 

 


Publisert: 25.05.2018 13.42
Sist endret: 26.01.2023 14.29