Brøyting og strøing av offentlige veier

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Melding om manglende strøing og brøyting av kommunal vei

Kontaktinformasjon

Bjørn Rønholt
Enhetsleder, kommunalteknikk
Tlf: 67 05 90 00
E-post: bjorn.ronholt@nittedal.kommune.no

Brøytevakta (utenom kommunens åpningstid)
Tlf: 952 97 006

Statens vegvesen
Tlf: 175
Nettsted: www.vegvesen.no

Riks- og fylkesveier

Statens vegvesen har ansvaret for brøyting av riks- og fylkesveier. Dette gjelder også fortau langs disse veiene.

Når det gjelder gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveier, så er det litt forskjellig om det er vegvesenet eller kommunen som har ansvaret for brøyting.

Vegvesenet har ansvaret for gang- og sykkelveiene langs riksvei 4, fylkesvei 22, og Nittedalsveien. Langs de øvrige fylkesveiene er det kommunen som har ansvaret for brøytingen. Under finner du en oversikt over hvem som har ansvar for hva, langs de forskjellige riks- og fylkesveiene i kommunen. 

Ansvar for fylkes- og riksveier i Nittedal

Listet etter veinummer.

Riksvei 4:

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av både vei og parallell gang- og sykkelvei.

Fylkesvei 22 (tidligere riksvei 22):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av både vei og parallell gang- og sykkelvei.

Nittedalsveien (fv 401.1 Gjelleråsen - Kjul):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av både vei, fortau og parallell gang- og sykkelvei.

Kirkeveien/Solbergveien (fv 401.2 Slattum - Skedsmo grense)

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av veien.

Nittedal kommune har ansvaret for drift og vedlikehold av parallell gang- og sykkelvei.

Årosveien (fv 401.3):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av veien.

Nittedal kommune har ansvaret for drift og vedlikehold hav parallell gang- og sykkelvei.

Gamleveien (fr 402.1):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av veien.

Nittedal kommune har ansvaret for drift og vedlikehold hav parallell gang- og sykkelvei.

Rulseveien (fv 402.3):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av veien.

Nittedal kommune har ansvaret for drift og vedlikehold hav parallell gang- og sykkelvei.

Gamle Glittrevei (fv 402.4):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av veien.

Sagstuveien/Greveveien (fv 402.5):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av veien.

Fuglåsveien (fv 402.6):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av veien.

Merk: Kun strekningen fra krysset med Greveveien og nordover til kryss med Elnesveien er fylkesvei. Resten av Fuglåsveien er kommunal vei, hvor kommunen har ansvaret for drift og vedlikehold.

Stasjonsveien (fv 402.50):

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av veien.

Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av fortauet langs den øvre delen av veien (fra Øvre Nygård til Bunnpris).

Nittedal kommune har ansvaret for drift og vedlikehold av parallell gang- og sykkelvei langd den nedre delen av veien (fra Berget til Øvre Nygård).

Ajour per 02.03.2018

 

Henvendelser angående manglende brøyting og/eller strøing av veier og gang- og sykkelveier hvor Statens vegvesen har ansvaret for brøyting, gjøres direkte til vegvesenet via deres hjemmesider eller på telefon.

For henvendelser som gjelder de gang- og sykkelveiene langs fylkesvei som kommunen er ansvarlig for, kan du kontakte kommunen.

Kommunale veier

Nittedal kommune har ansvar for at kommunale veier er fremkommelige på vinteren. Vårt mål er at innbyggerne skal føle seg trygge på at alle kommunale veier blir brøytet og strødd så raskt som mulig når det er behov for det. Målsettingen for brøytingen og strøingen er at kjørevei skal være farbar for alle biler som er normalt utstyrt for vinterkjøring. Fortau og gangveier skal brøytes og strøs så godt at fotgjengere ikke velger å gå i veibanen. Der det ikke finnes fortau eller gangvei, skal selve veibanen være tilsvarende godt brøytet eller strødd.

Ofte stilte spørsmål om brøyting og strøing

Når brøyter dere hos meg?

Våre entreprenører har brøytemannskaper i beredskap hele døgnet fra oktober til april. De begynner å brøyte når det er kommet 8 cm snø. Hovedregelen er at hovedveier, boligveier med bussruter og bratte bakker skal være ferdige først, og øvrige veier brøytes etter dette. Feilparkerte biler eller lignende vil skape tidsforsinkelser på brøyting.

Ekstreme værforhold kan gjøre at denne målsettingen i perioder ikke blir mulig å overholde.

Blir veien min brøytet hvis det snør kontinuerlig? 

Veien brøytes hvis det snør kontinuerlig.

Fortsetter snøværet vil brøytingen skje igjen innenfor fortløpende. Snør det i flere døgn vil det brøytes kun for fremkommelighet og det vil bli foretatt etterrydding innen 24 timer etter at snøværet har gitt seg.

Hvor mange brøytebiler har dere? 

Nittedal kommune har totalt 11 enheter som brøyter. I tillegg har vi avtaler med private leverandører som brøter for kommunen. Våre avtaler med entreprenørene stiller krav til antall biler og annet utstyr slik at vi sammen har stor kapasitet.

Hva er forskjellen på brøyting og bortkjøring?

Nittedal kommune skiller mellom brøyting av snø, og bortkjøring av snø. Brøyting er der hvor snøen blir brøytet til siden av veibanen. Bortkjøring er at snøen blir lastet opp i en lastebil og dumpet på et snødeponi.

Når kjører dere bort snø?

Det er ikke noe fast tidspunkt for bortkjøring av snø. Det blir vurdert fra situasjon til situasjon, og fra området til området.

Hvorfor legges alltid brøyteranken (langsgående ”brøytehaug”) foran min innkjørsel?

Snøbrøyting i Nittedal Kommune utføres ofte av store lastebiler, som ikke har mulighet til å fjerne brøyteranken foran innkjørsler, både på grunn av størrelsen på bilen og utstyret den benytter til brøyting.

Eier har ansvar for å fjerne snø som blir lagt igjen ved privat avkjøring. Snøen skal ikke skuffes ut i det kommunale veinettet, men lagres på egen eiendom eller kjøres vekk. Dette for å unngå trafikkfarlige situasjoner.

Hva med skader - for eksempel på gjerde eller vegetasjon?

Vi er avhengige av hjelp for å unngå skader på gjerder og vegetasjon ved brøyting. Som huseier bør du markere med for eksempel brøytestikker, gjerder eller murer for å hindre påkjørsel og skade. Murer og gjerder må selvsagt plasseres i henhold til lover og regler. Skader som skjer ved aktsom brøyting, strøing og salting har vi ikke erstatningsplikt for.

Skader som oppstår som følge av direkte påkjørsel etter uaktsom utføring av brøytetjenesten må meldes til Nittedal kommune på e-post til postmottak@nittedal.kommune.no, straks skaden oppdages.

Jeg bor i enden av en vei, som er en blindvei. Brøytebilen har lagt igjen alt han hadde foran plogen i min innkjørsel. Kommer noen og fjerner snøhaugen?

Nei, vanligvis ikke. Men hvis det er mulig for brøytebilen å plassere snøhaugen mellom to innkjørsler i stedet, vil vi gjerne ha tips fra deg, gjerne i en e-post, slik at vi kan vurdere å endre praksis hvis det er fysisk mulig.

Etter at jeg hadde måkt snøen fra min gårdsplass og ut i veien kom brøytebilen og brøytet det tilbake på fortauet. Er det lov?

Snø fra gårdsplasser skal ikke måkes ut i veien, den skal legges på egen eiendom.

Når strør eller salter dere?

Dersom forholdene hindrer normalt vinterutrustede biler å komme opp bakker, skal det strøs og/eller saltes. Samtidig gjøres gang- og sykkelveier farbare for gående.

Hvor mye snø må jeg tåle å få på eiendommen min?

Som nabo til en offentlig vei må du tåle at snø brøytes eller freses inn på eiendommen din, og jo større snøfall jo mer snø. Dette fordi hensynet til trafikksikkerhet og fremkommelighet kommer først. At snø som kommer inn på eiendommen inneholder strøsand eller salt er også noe som må aksepteres. Vi gjør selvsagt vårt beste for å gjøre ulempene minst mulig for de som bor langs de kommunale veiene.

Veimyndighetenes rett til å brøyte/frese inn på privat eiendom er skissert i brev fra Statens vegvesen Oppland av 10. februar 1989:

"Vegdirektoratet antar at en må anvende de samme rettslige prinsipper ved vurderinfg av ulemper ved snøbrøyting som for andre ulemper i forbindelse med vei. Ulemper som følge av normal snøbrøyting på offentlig vei, herunder snøopplag på private naboeiendommer, er gjennomgående forhold veiens oppsittere erstatningsfritt må finne seg i. Dette har vært praktisert over hele landet i alle år. Selv om forholdet fra tid til annen har vært påklagt, er en ikke kjent med at det har vært bestridt at det er lovlig adgang til å foreta snøbrøyting på denne måten. Resonnementet er blant annet at veiens naboer også har en fordel av veien og at denne holdes oppe vinterstid, og det må av denne grunn kreves særskilte eller betydelige ulemper før ansvaret utløses fra veiholder......... At ulemper som følge av normalt vintervedlikehold må tåles uten erstatning, innebærer at det heller ikke utløser ansvar om snøen er sand- eller saltblandet."


Publisert: 04.10.2018 13.35
Sist endret: 14.05.2019 15.39