Lytt

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Saksbehandlingstid

Vi har for tiden stor pågang av byggesaker. Dette gjør at ventetiden blir lenger enn normalt. Den forventende behandlingstiden er for tiden 4-6 uker.  Vi beklager ulempene dette medfører.  

Kontaktinformasjon

Gry Andreassen
Leder byggesaksavdelingen
Tlf: 67 05 90 00
E-post: postmottak@nittedal.kommune.no

Forhåndskonferanse byggesak

§4.9 Forhåndskonferanse

For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse mellom tiltakshaver, kommunen og andre berørte fagmyndigheter. Forhåndskonferanse utløser ikke grunngebyr.

Forhåndskonferanse etter pbl § 31-1Betales Gebyr
4.9.1 Forhåndskonferanse i småhusområdene, opp til og med en tomannsbolig Per møte Kr 2 100
4.9.2 Forhåndskonferanse Per møte Kr 4 800

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

Bestille forhåndskonferanse byggesak

På grunn av smittevernsituasjonen foregår møtet elektronisk via teams. Dette forutsetter PC med nettilgang

Hvordan bli med i et møte via teams 

Vakttelefon for byggesak

Byggesaks vakttelefon med nummer 67 05 90 00 er bemannet mandag, onsdag og torsdag, mellom kl. 12 og 15. Det er for tiden stor pågang og henvendelser besvares fortløpende - men det må påregnes noe ventetid.

Det kan til tider være begrenset kapasitet på telefonen. Vi anbefaler å sende spørsmål på e-post til dokumentsenteret eller ringe tilbake senere.

Får du ikke svar, så må du ringe tilbake innenfor telefonens åpningstid.

Vi gjør oppmerksom på at telefonen kun gjelder byggesaker. Har du spørsmål om plansaker, delesaker, vei, vann eller avløp, må du ringe resepsjonen på 67 05 90 00 eller sende henvendelse til dokumentsenteret.

Vakttelefonen er ikke betjent i følgende perioder:

  • 22. og 23. desember
  • romjulen og i uke 1.
  • juli måned

Du kan sende henvendelse til dokumentsenteret eller ringe tilbake når vakttelefonen åpnes igjen. E-post vil bli besvart så snart som mulig. Er det noe som haster, ring resepsjonen på 67 05 90 00.

Enklere byggeregler

Etter 1. juli 2015 kan du bygge mye uten å søke. Den som skal bygge, har imidlertid selv ansvar for å sjekke at det som skal bygges ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Se mer informasjon i menyen til venstre.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen din. 

Må du søke? Prøv veiviseren: Bygg uten å søk (Direktoratet for byggkvalitet)

Hvor stort kan du bygge? (Direktoratet for byggkvalitet)

Hvordan søke om byggetillatelse?

Du bør sende søknad til kommunen via den digitale løsningen til Direktoratet for byggkvalitet (DIBK); den nasjonale løsningen for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker.

Vi anbefaler denne metoden, da du blir bedre geleidet gjennom prosessen og det er mindre sjanse for at du utelater noe dokumentasjon. Dette krever at du oppretter bruker.

Du kan likevel fortsatt sende søknad på papir og sende via brev eller e-post til postmottak@nittedal.kommune.no hvis det er ønskelig. Da bruker du alt unntatt Digital byggesøknad-knappen nedenfor.

Du kan sende inn søknad om deling av eiendom og byggesak samtidig, men for å sikre riktig saksbehandling ønsker vi at du leverer det som to separate søknader.

Digital byggesøknad

Skjema - byggesak (kun for profesjonelle søkere)

Vann og avløp i byggesaker

Vann og avløp i byggesaker behandles av kommunalteknisk avdeling. Det skal sendes inn et eget søknadsskjema for vann og avløp. Eventuell tillatelse legges ved som dokumentasjon i byggesaken. Tillatelse fra kommunalteknisk avdeling må foreligge før innsending av søknad til byggesak. Trykk her for mer informasjon om vann og avløp i byggesaker.

Nabovarsel

Hvilke naboer skal varsles?

Naboer

Det vil si de som på ett punkt eller over en strekning har felles grense med den aktuelle eiendommen.

Gjenboere

Det vil si de som har eiendom vis a vis den aktuelle eiendommen (f.eks. på andre siden av veg/gate/plass ol.).

Nabovarsel skal sendes uavhengig av om naboeiendommen er bebygget eller ikke.

Grenser eiendommen til en vei, skal veiens eier også varsles.

Hva skal nabovarselet inneholde?

Varselet må inneholde opplysninger om hvilken eiendom det søkes om tiltak for og nødvendige opplysninger og kartutsnitt som belyser hva tiltaket går ut på.

Det er tre måter å varsle naboer/gjenboere på

Ved elektronisk nabovarsling

Ved hjelp av denne digitale løsningen kan du utarbeide nabovarsel og sende det direkte til naboens innboks hos Altinn. Dette er en ekstern tjeneste for bestilling av kommunal informasjon som du må betale for.
kommunens e-Torg

 

Ved personlig påtegning

Fyll ut "Kvittering for nabovarsel" og "Opplysinger gitt i nabovarsel". Nabo/gjenboer kvitterer direkte på skjemaet "Kvittering for nabovarsel". Naboen skal ha en kopi av nabovarslet (skjemaet "Nabovarsel").

Ved rekommandert sending

Fyll ut skjemaene "Kvittering for nabovarsel" og "Opplysinger gitt i nabovarsel" på samme måte som beskrevet over. I tillegg må også skjemaet "Nabovarsel" fylles ut og sendes til hver av naboene. Ta med alle skjemaene til posten og send nabovarslene rekommandert. Postverket vil så kvittere skjemaet "Kvittering for nabovarsel".

De to fremgangsmåtene kan godt kombineres.

NB! Husk å krysse av i felt for dispensasjon dersom det søkes om dette.

Skjema for nabovarsel

Naboliste bestilles via e-Torg. Dette er en ekstern tjeneste for bestilling av kommunal informasjon som du må betale for.

Bestill naboliste

Hvis nabo/gjenboer ikke samtykker?

Hvis ikke nabo/gjenboer samtykker ved direkte avkryssing, har de en frist for å sende inn merknader på 14 dager etter at varselet er sendt. Eventuelle merknader sendes søker. Det anbefales at kopi av merknadene sendes kommunen.
Gjenpart av "Kvittering for nabovarsel" og "Opplysinger gitt i nabovarsel", ev. merknader til tiltaket og søkers kommentarer til disse, vedlegges søknaden.

Kart og situasjonskart

Kommunekart

Kart med eiendomsgrenser, veier, reguleringsplaner mm. Husk at kartlagene må aktiveres - trykk på Kartlagknappen merket med kommunevåpenet.

Kartet kan ikke brukes som situasjonskart i byggesaker. Situasjonskart bestilles fra kommunens e-Torg.

 

Kart på nett

 

I kartet kan du:

  • Sjekke gårds- og bruksnummer på eiendommer
  • Sjekke tomtegrenser i matrikkelkartet (grensene i matrikkelkartet er ikke rettsgyldige, og kan inneholde feil)
  • Søke på stedsnavn, adresser
  • Måle avstander og arealer med mer
  • Ruteplanlegger
  • Lese reguleringsbestemmelser for de forskjellige planområdene (WebPlan)

Det er også mulig å gå direkte til:

WebPlan

Situasjonskart

Situasjonskart kreves for alle byggesaker (tiltak) inkl. fasadeendringer, med unntak av noen brukseendringer (ombygging inne). Fører en bruksendring til en ekstra boenhet, kreves det situasjonskart for å vise biloppstillingsplasser.

Situasjonskartet skal ikke være eldre enn 1 år, da kartet oppdateres kontinuerlig. Tiltaket tegnes inn på kartet som heter situasjonskart.

Bestill situasjonskart her

For større eiendommer lages situasjonskart for den aktuelle delen av eiendommen. Sørg for å få med området hvor tiltaket skal stå, samt omgivelsene rundt som har innvirkning på tiltaket.

Ved spørsmål ta kontakt med kommunen postmottak@nittedal.kommune.no

 

Kommunekart-app

Samme informasjon som i kommunens kartløsning. Kan lastes ned på nettbrett og mobiltelefoner.

Google Play

App Store

Digitale kartdata

Nittedal kommune selger digitale kartdata gjennom e-Torg.

Digitale kartdata kan ikke brukes som et situasjonskart i byggesaker.

Gå til e-Torg

Kartene er i koordinatsystemet Euref 89, sone 32 og høydegrunnlaget er NN2000.

Har du et gammelt hus som du skal forandre på?

Akershus bygningvernsenter tilbyr gratis førstegangsrådgivning for byggetiltak på gamle hus. Her treffer du dyktige fagfolk som kan gi deg råd og tips. Bygningsvernsenteret arrangerer også nyttige kurs og seminarer; se nettside

 

Er tiltaket ferdig bygd?

Melding om ferdig byggetiltak

Har du satt opp en garasje, tilbygg eller annen bygning som er unntatt søknadsplikt? Da må du gi beskjed til kommunen slik at dette bygget blir tegnet inn i kommunens kartdata.

(Se eget punkt under meny for beskrivelse av slike tiltak)

Du gir beskjed ved å fylle ut skjemaet:

Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt

Ferdigattest

For alle søknadspliktige tiltak skal det sendes inn søknad om ferdigattest. Du kan ikke ta i bruk bygget før det er søkt om ferdigattest eller eventuelt midlertidig brukstillatelse

Ved søknad om ferdigattest skal det foreligge:

  • Ferdig koordinatliste for plassering av tiltaket. Alle hjørner på bygget angitt med koordinater, gjerne som SOSI fil. Koordinat for høyde er også ønskelig.
  • For tiltak med krav til avfallsplan (se TEK17 § 9-6) skal det foreligge kvittering for innlevert avfall, sortert på de ulike fragmenter. (For større bygg skal det være utarbeidet miljøsanseringsplaner på riving før tiltaket igangsettes)

Avslutning av gamle byggesaker

Vi får ofte spørsmål om hva man må gjøre hvis boligen eller liknende mangler brukstillatelse eller ferdigattest. Spesielt blir dette en aktuell problemstilling ved et salg. Hvordan dette løses avhenger av når byggesøknaden ble innsendt.

Byggesøknader innsendt før 1.01.1998

Det er ikke lenger mulig å få ferdigattest for tiltak som er omsøkt før 1. januar 1998. Dersom bygget er omsøkt og godkjent fra byggesaksavdelingen, vil det ikke være ulovlig å bruke bygningen selv om ferdigattest mangler.

Eventuelle ulovlige byggetiltak vil ikke automatisk være godkjent i slike saker, og tegningene som lå til grunn for byggetiltaket er de som fortsatt gjelder. Det er da byggets eier som er ansvarlig for at bygget er utført i tråd med tillatelsen.

Byggesøknader innsendt mellom 1.01.1998 og 30.06.2010

Hvis det er gitt midlertidig brukstillatelse for tiltaket, kan byggesaksavdelingen gi ferdigattest basert på:

  • erklæring fra ansvarlig foretak fra byggesaken, eller
  • akseptere en egenerklæring fra tiltakshaver

Dette vil være avhengig av omfanget og kompleksiteten av det arbeidet som gjensto da brukstillatelsen ble gitt. Dersom det ikke er mulig å få tak i de foretakene som hadde ansvarsrett i byggesaken, må et eller flere andre foretak ta over ansvaret. Byggesaksavdelingen kan pålegge uavhengig kontroll av arbeidet der vi anser det som nødvendig.

Egenerklæring fra tiltakshaver er for eksempel tilstrekkelig der de gjenstående arbeidene i seg selv ikke ville vært ansvarsbelagt. 

Dersom det ikke er blitt gitt midlertidig brukstillatelse må ansvarlige foretak gå god for arbeidet; enten de som fikk ansvarsrett i byggesaken, eller nye foretak som tar over ansvaret. Uavhengig kontroll av utført arbeid kan ofte være aktuelt i slike tilfeller.

Byggesøknader innsendt etter 30.06.2010

For disse søknadene er det ingen unntak. Dette betyr at ansvarlige foretak skal gi samsvarserklæring for arbeidet de utfører, og byggesaksavdelingen skal gi ferdigattest på bakgrunn av disse erklæringene.

Mindre byggetiltak uten ansvarlige foretak

Enkelte byggetiltak blir omsøkt og gjennomført uten ansvarlige foretak. I de tilfellene er det tilstrekkelig med en bekreftelse fra tiltakshaver om at arbeidet er utført i tråd med tillatelsen.

Relevant lovverk

Pbl § 21-10. Sluttkontroll og ferdigattest

SAK10 § 8-1. Ferdigstillelse av tiltak

 

Solcelleanlegg - generell informasjon

For nye bygninger skal solcelleanlegg tegnes inn på fasadetegningen og inngår dermed i byggesøknaden. Nye anlegg på eksisterende bygninger er i utgangspunktet søknadspliktig, men vil likevel ofte være unntatt fra søknadsplikt. Det bør i hvert tilfelle avklares med kommunen for eksempel i en forhåndskonferanse. Kravene i TEK17 skal uansett oppfylles.

Prosjektering og installering skal utføres av en godkjent elektroinstallatør som er registrert i elvirksomhetsregisteret til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Etter plan- og bygningsloven regnes solceller som byggtekniske installasjoner når de monteres på en bygning eller på en boligtomt. Alt arbeid på bygningstekniske installasjoner skal det som utgangspunkt søkes om til kommunen. For solcelleanlegg finnes det et unntak fra søknadsplikten i byggesaksforskriften § 4-1. Solceller kan derfor bygges uten å søke hvis solcellene ikke er i strid med regler i loven eller kommunens planer, de oppfyller alle tekniske krav, og etableres innenfor én bruksenhet eller branncelle. Med branncelle menes et skille mot brannspredning innad i en bygning eller mot en annen bygning.

Når man bygger tekniske installasjoner som solceller må man følge dagens tekniske krav, uansett alder på boligen. Kravene om brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet er de viktigste. Før man bygger anlegg på tak som legger ekstra vekt på taket, bør man sjekke om takets bæring er god nok til den ekstra vekten. Om man trenger hjelp til dette, bør man ta kontakt med en statiker.

Byggesaksforskriften

Unntaket for søknadsplikt for enkle bygningstekniske installasjoner innenfor en branncelle eller bruksenhet: SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav d nummer 4.

At solceller regnes som enkle bygningstekniske installasjoner er presisert i veiledning til bestemmelsen.

Montering av solcellepanel forutsetter at bygning ikke er sefrak-registrert eller vernet eller at det ligger begrensninger i reguleringsbestemmelsene for området.

 

Priser

Byggesaksavdelingens saksbehandling finansieres av gebyr fra byggesøknader (=selvkost). Selvkosten blir ikke beregnet ut fra enkeltsaker, men for den totale driften. Du betaler etter gjeldende satser for det året du søkte.

§4.1 Generelt og definisjoner

For alle søknadspliktige tiltak etter pbl. skal det beregnes grunngebyr, saksbehandlingsgebyr og registreringsgebyr med mindre annet fremgår av forskriften.

For tiltak som er unntatt søknadsplikt skal det beregnes registreringsgebyr dersom tiltaket skal matrikkelføres.

I kap 4 i denne forskriften menes med:

  • Pbl: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).
  • SAK: Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)
  • TEK: Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
  • Søknadspliktige tiltak: Tiltak definert i plan- og bygningsloven §§ 20-1, 20-2, 20-3, 20-4.
  • Grunngebyr: Gebyr som skal dekke de generelle oppgavene i saksbehandlingsprosessen som er uavhengig av tiltakets kompleksitet og størrelse.
  • Saksbehandlingsgebyr: Gebyr som skal dekke oppgavene i saksbehandlingsprosessen som er avhengig av tiltakets kompleksitet og størrelse.
  • Registreringsgebyr: Gebyr som skal dekke arbeidet med oppgavene knyttet til registrering i matrikkelen. Gebyret betales per bruksenhet for byggesak og per eiendom for oppmålingsforretning som registreres i matrikkelen.
  • Tiltaksklasse: Inndeling av oppgaver i tiltaket basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil, jf. SAK § 9-4.
  • Bruksenhet: Bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. boenhet, kontorenhet, verksted og lager.
  • Boenhet: Bruksenhet som har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, har egen inngang og er fysisk atskilt fra øvrige enheter, jf. SAK § 2-2.
  • Bygningstype: Standardisert kategorisering av den enkelte bygning etter NS-3457. Bygningstyper fra 111 til 199 tilhører bygningshovedgruppe boligbygning.
  • Bolig/boligeiendom: Eiendom med bygg som brukes til boligformål, herunder fritidsbolig. Bygningstype 111 – 163 etter NS-3457.
  • Bruksareal (BRA): Bruksareal for eiendom som er registrert i matrikkelen og beregnet med utgangspunkt i NS-3940.

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.2 Grunngebyr

Grunngebyret skal dekke de generelle oppgavene i saksbehandlingsprosessen som er uavhengig av tiltakets kompleksitet og størrelse, eksempelvis arkiv, infrastruktur mv.

GrunngebyrBetales Gebyr
4.2.1 Søknadspliktige tiltak Per søknad  Kr 4 900
4.2.2 Søknadspliktige tiltak uten ansvarsrett Per søknad Kr 1 800

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.3 Registreringsgebyr

For tiltak etter pbl skal det betales registreringsgebyr, som skal dekke kostnadene knyttet til arbeid som må gjøres i matrikkelen. For boliger betales per bruksenhet som må registreres i matrikkelen. For andre tiltak enn boliger betales det per søknad.

RegistreringsgebyrBetales Gebyr
4.3.1 Registreringspliktige tiltak bolig Per bruksenhet  Kr 2 800
4.3.2 Registreringspliktige tiltak annet enn bolig Per søknad Kr 5 500
4.3.3 Registreringspliktige tiltak uten ansvarsrett Per søknad Kr 1 400

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.4 Tilsyn

Tilsyn er et viktig virkemiddel for å kontrollere at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Tilsyn skal bidra til bedre gjennomføring av byggeprosesser, avdekke ulovligheter og virke forebyggende. 15 % av saksbehandlingsgebyret skal dekke kommunens tilsynsvirksomhet, jf. pbl. § 33-1.

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.6 Timepris for byggesaker

For de tjenester som ikke er omtalt i forskriften, men som krever behandling etter pbl gjelder et gebyr etter medgått tid. Timesatsen dekker blant annet saksbehandling, støttefunksjoner, administrasjon og tilsyn. Timesatsen gjelder for byggesak.

TimeprisBetales Gebyr
4.6

For tjenester som ikke faller inn under regulativbestemmelsene

Per time  Kr 1 400

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.7 Tilbaketrekking og retur av søknad

Ved tilbaketrekking og retur av søknad skal det betales for medgått tid.

Tilbaketrekking av søknadBetales Gebyr
4.7

For sak som avsluttes etter påbegynt saksbehandling, men før vedtak

Per time Kr 1 400

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.8 Mangelbrev

Ved mangler i søknader med ansvarlig foretak påløper det gebyr. En søknad kan returneres dersom søknaden er mangelfull og ikke komplett (se § 4-6). Dersom søker ikke har komplett søknad, påløpet gebyr for hver manglebrev som må skrives. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises (jfr. pbl. § 21-6).

Retur Betales Gebyr
4.8 Utsendelse av mangelbrev Per mangelbrev  Kr 5 500

Mangelbrev blir normalt sendt ut ved en eller flere mangler.

Eksempler på mangler:

  • Uten nabovarsel
  • Søknad som er sendt inn før nabovarselsfrist er gått ut
  • Manglende tegninger (plan, snitt, fasade, situasjonskart)
  • Manglende dispensasjonssøknad
  • Mangelfull ansvarsdekning
  • Manglende gjennomføringsplan (for tiltak som krever ansvarlig foretak)
  • Manglende dokumentasjon av privatrettslige forhold

Listen er ikke uttømmende, se SAK kapittel 5 for utfyllende oversikt. Søknaden vurderes returnert i sin helhet dersom den inneholder vesentlige mangler.

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.5 Ulovlighetsoppfølging

For oppfølging av ulovlige tiltak som er igangsatt/utført uten nødvendig tillatelse, kan det kreves gebyr for ulovlighetsoppfølgingen. Gebyret beregnes etter medgått tid. 

Ved eventuell etterfølgende søknad om godkjenning av tiltaket betales i tillegg ordinært gebyr for søknadsbehandlingen.

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.9 Forhåndskonferanse

For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse mellom tiltakshaver, kommunen og andre berørte fagmyndigheter. Forhåndskonferanse utløser ikke grunngebyr.

Forhåndskonferanse etter pbl § 31-1Betales Gebyr
4.9.1 Forhåndskonferanse i småhusområdene, opp til og med en tomannsbolig Per møte Kr 2 100
4.9.2 Forhåndskonferanse Per møte Kr 4 800

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.10 Søknad om endring av gitt tillatelse

Ved søknad om endring av gitt tillatelse påløper det gebyr. Registreringsgebyr tilkommer ved større endringer.

Søknad om endring av gitt tillatelseBetales Gebyr
4.10.1

Mindre endringer av godkjent søknad, som betinger nytt vedtak

Per søknad Kr 6 900
4.10.2

Større endringer av godkjent søknad, som betinger nytt vedtak

Per søknad Kr 18 000

Mindre endring: ingen endring kreves i matrikkelen. Større endring: krever endring i matrikkelen. Er endringene så betydelige at søknaden blir å betrakte som ny sak, gjelder bestemmelsene for ny søknad.

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.11 Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak (med ansvarsrett)

Søknad, prosjektering og utførelse av tiltak som skal forestås av foretak med ansvarsrett.

Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg, herunder vesentlig endring eller reparasjon.

Grunngebyr og registreringsgebyr kommer i tillegg. Første tiltak for garasje, uthus, anneks mv. til bolig som er en del av søknad om ny bolig, rekkehus, store boligbygg, næringsbygg mv er inkludert i prisen.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1, a og bBetales Tiltaks-klasse 1Tiltaks-klasse 2Tiltaks-klasse 3
Bolig og fritidsbolig:
4.11.1

Boliger og fritidsboliger med inntil 2 boenheter
Bygningstype 111-124, 161-163

Per bygg  Kr 34 500 Kr 37 300  
4.11.2

Rekkehus, flermannsbolig, kjedehus og andre småhus
Bygningstype 131-136

 

Per bygg Kr 47 800 Kr 52 100  
Tillegg per boenhet  Kr 2 100  
4.11.3

Store boligbygg
Bygningstype 141-159

Per bygg   Kr 110 600  
Tillegg per boenhet Kr 5 600  
Annet enn bolig:
4.11.4

Industri-/næringsbygg
Bygningstype 211-249

Per søknad Kr 70 000 Kr 98 000 Kr 126 000
4.11.5

Kontor- og forretningsbygg
Bygningstype 311-330

Per søknad Kr 62 200 Kr 89 800 Kr 117 500
4.11.6

Øvrige næringsbygg og offentlige bygg
Bygningstype 411-840

Per søknad Kr 62 200 Kr 89 800 Kr 117 500
4.11.7

Enklere industribygg (f.eks. lager og landbruksbygg over 1000 kvm

Per søknad Kr 48 350 Kr 62 200 Kr 63 800
Øvrige tiltak:
4.11.8 Konstruksjon, anlegg, midlertidige bygg mer enn 2 år, mv. Per søknad Kr 58 000    
4.11.9 

Garasje, uthus, anneks mv. til bolig som ikke er en del av søknad om ny bolig, rekkehus, store boligbygg, næringsbygg mv.
Bygningstype 111-840

Per søknad  Kr 12 400    
Tillegg per tiltak utover det første Kr 6 900    

 

Tilbygg, påbygg eller underbygg
Grunngebyr og registeringsgebyr kommer i tillegg.

Tilbygg, påbygg eller underbyggBetales Gebyr
4.11.10

Tilbygg, påbygg eller underbygg som krever ansvarlig foretak 
Bygningstype 111-172

Inntil to tiltak Kr 21 100
Tillegg per tiltak utover de to første Kr 6 900

 

Igangsettingstillatelse
For søknader i ett trinn er igangsettingstillatelse inkludert i gebyret. For søknader som søkes i to trinn skal det betales gebyr etter følgende satser. For særlig omfattende igangsettingstillatelser kan gebyr beregnes etter timer.

Igangsettingstillatelse Betales Gebyr
4.11.11

Igangsettingstillatelse i småhusområdene 

Per søknad Kr 6 900
4.11.12

Igangsettingstillatelse

Per søknad Kr 14 000

Fasadeendring

Grunngebyr kommer i tillegg.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 cBetales Gebyr
4.11.13

Større fasadeendring

Per søknad Kr 20 700
4.11.14 Fasadeendring på bygg, konstruksjon eller anlegg med kulturminneinteresse Per søknad Kr 27 600
4.11.15 Mindre fasadeendring (f.eks. bytte av to vinduer) Per søknad Kr  8 300

 

Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i pbl § 20-1 a
Grunngebyr og registreringsgebyr kommer i tillegg.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 dBetales Gebyr
4.11.16

Bruksendring til boligformål

Per søknad Kr 41 450
4.11.17 Bruksendring mv. til annet formål Per søknad Kr 48 350
4.11.18 Bruksendring innenfor eksisterende bolig inntil to rom Per søknad Kr 13 800

 

Rivning av tiltak som nevnt i pbl § 20-1 a
Grunngebyr og registreringsgebyr kommer i tillegg.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 eBetales Under 100m2Over 100m2
4.11.19

Rivning mv. av bygg, konstruksjon, anlegg med kulturminneinteresse

Per tiltak Kr 27 700 Kr 34 500
4.11.20 Rivning mv. av bygg, konstruksjoner og anlegg uten kulturminneinteresse Per tiltak Kr 13 800 Kr 20 700

 

Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
Grunngebyr kommer i tillegg. Registreringsgebyr kan komme i tillegg dersom det er registreringspliktig i matrikkelen.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 fBetales Gebyr
4.11.21

Sanitærinstallasjoner, ventilasjons-/sprinkler-/antenne- /solcelleanlegg, heis og lignende

Per søknad Kr 16 600
4.11.22 Trappeheis o.l. i private boliger Per søknad Kr 1 400
4.11.23 Skorstein, ildsted og andre enkle tiltak Per søknad Kr 1 400

 

Innhegning mot vei, svømmebasseng, dam/brønn og større forstøtningsmurer
Grunngebyr kommer i tillegg. Registreringsgebyr kan komme i tillegg dersom det er registreringspliktig i matrikkelen.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 aBetales Gebyr
4.11.24

Svømmebasseng, dam/brønn og lignende

Per søknad Kr 13 800
4.11.25 Større forstøtningsmur og innhegning mot vei Per time Kr 1 400

 

Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig
For eksempel at det blir én boenhet mindre i en bygning. Tiltak etter denne bestemmelsen utløser grunngebyr og registreringsgebyr.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 gBetales Gebyr
4.11.26

Sammenføyning av bruksenheter i bolig mv.

Per søknad Kr 8 300
4.11.27 Oppdeling av bruksenheter i bolig mv. Per ny boenhet Kr 13 800
4.11.28 Flytting av bærevegg Per time Kr 1 400

 

Plassering av skilt- og reklameinnretninger
Hvor nedenstående tiltak inngår i søknad etter kapittel 20 i pbl, skal det ikke kreves separat gebyr. Tiltak etter denne bestemmelsen utløser grunngebyr, men ikke registreringsgebyr.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 h og iBetales Gebyr
4.11.29 Skilt Per søknad Kr 6 900

 

Vesentlig terrenginngrep
Eksempler på vesentlige terrenginngrep er masseuttak eller utomhusanlegg. Grunngebyr kommer i tillegg.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 kBetales Gebyr
4.11.30

Vesentlige terrenginngrep

Per søknad Kr 16 600
4.11.31 Vesentlige terrenginngrep hvor høringsinstans må gi uttalelse Per søknad Kr 22 100

 

Anlegg av veg og parkeringsplass
Grunngebyr kommer i tillegg.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 lBetales Gebyr
4.11.32

Anlegg av vei og parkeringsplass

Per søknad Kr 8 300

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.12 Saksbehandlingsgebyr for tiltak uten krav til ansvarlig foretak

For søknadspliktige tiltak som behandles iht. pbl § 20-1, jf. § 20-4 tiltak som kan forestås av tiltakshaver jf. SAK §§ 3-1 og 3-2, skal det betales gebyr. Grunngebyr og registreringsgebyr kommer i tillegg.

Saksbehandlingsgebyr for tiltak uten krav til ansvarlig foretak, jf pbl § 20-4Betales Gebyr
4.12.1

Enkelt tilbygg inntil 50 m² (SAK10 § 3-1 a)

Per søknad Kr 10 400
4.12.2

Frittliggende bygning inntil 70 m² som ikke skal brukes til beboelse (SAK10 § 3-1 b)

Per søknad Kr 10 400
4.12.3

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet, jf. SAK § 3-1 c

Per søknad Kr 8 300
4.12.4

Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet med flere enn to rom

Per søknad Kr 13 800
4.12.5

Skilt- og reklameinnretninger etter SAK § 3-1 d

Per søknad Kr 6 900
4.12.6

Alminnelige driftsbygninger i landbruket, jf. SAK § 3-2

Per søknad Kr 11 800
4.12.7

Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav j og som ikke plasseres for lengre tidsrom enn 2 år (pbl. § 20-4 c)

Per søknad Kr 16 600
4.12.8

Behandlingsgebyr for andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver (pbl. § 20-4 e)

Per søknad Kr 11 000

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.13 Andre vurderinger
Andre vurderingerBetales Gebyr
4.13.1

Tiltak på eksisterende byggverk (fravik fra TEK), pbl § 31-2, 4. ledd

Per søknad Kr 11 000
4.13.2

Godkjenning av foretak som ikke oppfyller kravene til praksis mv. i SAK, pbl § 23-8, jf. SAK § 11-4

Per søknad Kr 3 500
4.13.3

Godkjenning av selvbygger etter SAK 10, jf. § 6-8

Per søknad Kr 2 100

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.14 Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest

Midlertidig brukstillatelse utløser grunngebyr. 

Midlertidig brukstillatelse og ferdigattestBetales Gebyr
4.14.1

Anmodning om ferdigattest omfattes av allerede gitt søknadsgebyr for tiltaket og belastes ikke med nytt gebyr

Inkludert Kr 0
4.14.2

For søknad om ferdigattest der det har gått mer enn 5 år siden opprinnelig byggetillatelse ble gitt, eller der kommunen må purre for å få inn ferdigattest

Per søknad Kr 9 800
4.14.3

Midlertidig brukstillatelse

Per søknad Kr 9 800

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§4.14 Søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven 

Søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven, anlegg inntil 50 PE, inkl. byggetillatelse

Søknad om utslippstillatelse utløser grunngebyr. Behandling av eventuelle dispensasjoner medfører også gebyr etter § 4-11.

 
Utslippstillatelse jf. forurensningsloven § 22
Betales Gebyr
4.15.1

Søknad om utslippstillatelse

Per eiendom Kr 2 800
4.15.2

Søknad om utslippstillatelse hvor andre myndigheter må gi uttalelse

Per eiendom Kr 2 800
4.15.3

Endring av utslippstillatelse

Per eiendom Kr 2 800
4.15.4

Fornminneregistrering på eiendommer med spredt avløp
(I forbindelse med tiltaksplan for spredt avløp ble fornminner i Nittedal registrert. Utgiftene skal dekkes inn i forbindelse med byggesaksbehandlingen for den enkelte eiendom.)

Per eiendom Kr 1 400

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

§8.1 Situasjonskart i bygge-, dele og seksjoneringssaker

Gebyr for bruk av situasjonskart kreves for alle saker som er nevnt i PBL § 20-1 a-m og seksjoneringssaker. 

 
Situasjonskart Betales Gebyr
8.1.1 Nybygg, tilbygg og påbygg (§20-1 a) og opprettelse av ny grunneiendom (§20-1) Per sak Kr 1 600
8.1.2

Fasadeendring, bruksendring, ombygging og rivning av bygg (§20-1 c, d, e og g)

Per sak Kr 750
8.1.3 Arealoverføring eller seksjonering (§20-1 m samt seksjonering) Per sak Kr 750

 

(Fra gebyrforskrift 2022)

 

Begrepsforklaringer

I tilknytning til byggesaker benyttes ofte ulike begreper. Vi har laget en kort oversikt over de mest brukte begrepene. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål til disse eller annet. 

Tiltak 

Det du skal bygge/gjøre

Tiltakshaver

Den som bygger

Ansvarlig foretak

Bedrift/firma som planlegger (prosjekterer) og/eller utfører arbeidet

Kartutsnitt

Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider

Situasjonskart

Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.

Situasjonsplan

Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn

Opprettelse av eiendom

Skille ut tomt

Oppmålingsforretning

Grensepunktene blir merket, nye grenser registreres i eiendomsregisteret og nytt gårds- og bruksnummer tinglyses

Veirett

En veirett gir rett til å bruke en vei eller ferdes over en annens eiendom. Veiretten kan inneholde regler om hvordan veien kan brukes, og kan tinglyses på eiendommen veien går over

Hevd

Ved hevd kan man få rett til å bruke eiendom som er en annens. For eksempel kan man hevde veirett over en annens eiendom eller rett til båtplass. En kan også hevde eiendomsrett. Det er vilkår for hevd. Det første er bruk over lang tid. Bakgrunnen for bruken er ofte at man har hatt rett til det, for eksempel gjennom en muntlig avtale. Hevdsreglene vil da sikre at man kan fortsette å benytte sin rett, selv om avtalen bare var muntlig.


Publisert: 17.01.2017 16.32
Sist endret: 07.12.2022 13.09