Saksbehandlingstid
Vi har for tiden stor pågang av byggesaker. Dette gjør at ventetiden blir lenger enn normalt. Den forventende behandlingstiden er for tiden 4-6 uker. Vi beklager ulempene dette medfører.
Kontaktinformasjon
Gry Andreassen
Leder byggesaksavdelingen
Tlf: 67 05 90 00
E-post: postmottak@nittedal.kommune.no
Forhåndskonferanse byggesak
§4.9 Forhåndskonferanse
For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse mellom tiltakshaver, kommunen og andre berørte fagmyndigheter. Forhåndskonferanse utløser ikke grunngebyr.
| Forhåndskonferanse etter pbl § 31-1 | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.9.1 | Forhåndskonferanse i småhusområdene, opp til og med en tomannsbolig | Per møte | Kr 3 950 |
| 4.9.2 | Forhåndskonferanse | Per møte | Kr 6 750 |
| 4.9.3 | Underveismøte | Per møte | Kr 5 800 |
(Fra budsjettvedtak for 2024)
Bestille forhåndskonferanse byggesak
På grunn av smittevernsituasjonen foregår møtet elektronisk via teams. Dette forutsetter PC med nettilgang
Hvordan bli med i et møte via teams
Vakttelefon for byggesak
Byggesaks vakttelefon med nummer 67 05 90 00 er bemannet mandag, onsdag og torsdag, mellom kl. 12 og 15. Det er for tiden stor pågang og henvendelser besvares fortløpende - men det må påregnes noe ventetid.
Det kan til tider være begrenset kapasitet på telefonen. Vi anbefaler å sende spørsmål på e-post til dokumentsenteret eller ringe tilbake senere.
Får du ikke svar, så må du ringe tilbake innenfor telefonens åpningstid.
Vi gjør oppmerksom på at telefonen kun gjelder byggesaker. Har du spørsmål om plansaker, delesaker, vei, vann eller avløp, må du ringe resepsjonen på 67 05 90 00 eller sende henvendelse til dokumentsenteret.
Vakttelefonen er ikke betjent i følgende perioder:
- 22. og 23. desember
- romjulen og i uke 1.
- juli måned
Du kan sende henvendelse til dokumentsenteret eller ringe tilbake når vakttelefonen åpnes igjen. E-post vil bli besvart så snart som mulig. Er det noe som haster, ring resepsjonen på 67 05 90 00.
Bestille tegninger
Nittedal kommune bruker e-torg for bestilling av melgerpakker, tegninger og kartprodukter.
Her finner du lenke til Nittedal kommunes e-Torg. På e-torget kan du opprette en bruker og bestille de produktene du trenger:
- Situasjonskartpakke
- Naboliste
- Eiendomsmeglerpakker
Det er også mulig å bestille digitale kartdata i forskjellige formater.
Situasjonskart og nabolister til bruk i byggesaker og delesaker skal nå bestilles via denne nettsiden, og det er ikke lenger nødvendig å sende en bestilling til Nittedal kommune.
Innsyn i plan- og byggesaker
Alle innbyggere har tilgang til kommunens innsynsløsning.
På denne siden er det mulig å søke etter alle saker innen sektor for miljø og samfunnsutvikling.
Det er mulig å finne ut av om det er noen åpne eller avsluttede saker på egen eller andres eiendom. Det er mulig å søke med gårdsnummer og bruksnummer, eks. talltall/talltall, eller med adresse, eks. Adresse 57.
Enklere byggeregler
Etter 1. juli 2015 kan du bygge mye uten å søke. Den som skal bygge, har imidlertid selv ansvar for å sjekke at det som skal bygges ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Se mer informasjon i menyen til venstre.
Direktoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen din.
Må du søke? Prøv veiviseren: Bygg uten å søk (Direktoratet for byggkvalitet)
Hvor stort kan du bygge? (Direktoratet for byggkvalitet)
Hvordan søke om byggetillatelse?
Du bør sende søknad til kommunen via den digitale løsningen til Direktoratet for byggkvalitet (DIBK); den nasjonale løsningen for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker.
Vi anbefaler denne metoden, da du blir bedre geleidet gjennom prosessen og det er mindre sjanse for at du utelater noe dokumentasjon. Dette krever at du oppretter bruker.
Du kan likevel fortsatt sende søknad på papir og sende via brev eller e-post til postmottak@nittedal.kommune.no hvis det er ønskelig. Da bruker du alt unntatt Digital byggesøknad-knappen nedenfor.
Du kan sende inn søknad om deling av eiendom og byggesak samtidig, men for å sikre riktig saksbehandling ønsker vi at du leverer det som to separate søknader.
Skjema - byggesak (kun for profesjonelle søkere)
Vann og avløp i byggesaker
Vann og avløp i byggesaker behandles av kommunalteknisk avdeling. Det skal sendes inn et eget søknadsskjema for vann og avløp. Eventuell tillatelse legges ved som dokumentasjon i byggesaken. Tillatelse fra kommunalteknisk avdeling må foreligge før innsending av søknad til byggesak. Trykk her for mer informasjon om vann og avløp i byggesaker.
Nabovarsel
Hvilke naboer skal varsles?
Naboer
Det vil si de som på ett punkt eller over en strekning har felles grense med den aktuelle eiendommen.
Gjenboere
Det vil si de som har eiendom vis a vis den aktuelle eiendommen (f.eks. på andre siden av veg/gate/plass ol.).
Nabovarsel skal sendes uavhengig av om naboeiendommen er bebygget eller ikke.
Grenser eiendommen til en vei, skal veiens eier også varsles.
Hva skal nabovarselet inneholde?
Varselet må inneholde opplysninger om hvilken eiendom det søkes om tiltak for og nødvendige opplysninger og kartutsnitt som belyser hva tiltaket går ut på.
Det er tre måter å varsle naboer/gjenboere på
Ved elektronisk nabovarsling
Ved hjelp av denne digitale løsningen kan du utarbeide nabovarsel og sende det direkte til naboens innboks hos Altinn. Dette er en ekstern tjeneste for bestilling av kommunal informasjon som du må betale for.
kommunens e-Torg
Ved personlig påtegning
Fyll ut "Kvittering for nabovarsel" og "Opplysinger gitt i nabovarsel". Nabo/gjenboer kvitterer direkte på skjemaet "Kvittering for nabovarsel". Naboen skal ha en kopi av nabovarslet (skjemaet "Nabovarsel").
Ved rekommandert sending
Fyll ut skjemaene "Kvittering for nabovarsel" og "Opplysinger gitt i nabovarsel" på samme måte som beskrevet over. I tillegg må også skjemaet "Nabovarsel" fylles ut og sendes til hver av naboene. Ta med alle skjemaene til posten og send nabovarslene rekommandert. Postverket vil så kvittere skjemaet "Kvittering for nabovarsel".
De to fremgangsmåtene kan godt kombineres.
NB! Husk å krysse av i felt for dispensasjon dersom det søkes om dette.
Naboliste bestilles via e-Torg. Dette er en ekstern tjeneste for bestilling av kommunal informasjon som du må betale for.
Hvis nabo/gjenboer ikke samtykker?
Hvis ikke nabo/gjenboer samtykker ved direkte avkryssing, har de en frist for å sende inn merknader på 14 dager etter at varselet er sendt. Eventuelle merknader sendes søker. Det anbefales at kopi av merknadene sendes kommunen.
Gjenpart av "Kvittering for nabovarsel" og "Opplysinger gitt i nabovarsel", ev. merknader til tiltaket og søkers kommentarer til disse, vedlegges søknaden.
Kart og situasjonskart
Kommunekart
Kart med eiendomsgrenser, veier, reguleringsplaner mm. Husk at kartlagene må aktiveres - trykk på Kartlagknappen merket med kommunevåpenet.
Kartet kan ikke brukes som situasjonskart i byggesaker. Situasjonskart bestilles fra kommunens e-Torg.
I kartet kan du:
- Sjekke gårds- og bruksnummer på eiendommer
- Sjekke tomtegrenser i matrikkelkartet (grensene i matrikkelkartet er ikke rettsgyldige, og kan inneholde feil)
- Søke på stedsnavn, adresser
- Måle avstander og arealer med mer
- Ruteplanlegger
- Lese reguleringsbestemmelser for de forskjellige planområdene (WebPlan)
Det er også mulig å gå direkte til:
Situasjonskart
Situasjonskart kreves for alle byggesaker (tiltak) inkl. fasadeendringer, med unntak av noen brukseendringer (ombygging inne). Fører en bruksendring til en ekstra boenhet, kreves det situasjonskart for å vise biloppstillingsplasser.
Situasjonskartet skal ikke være eldre enn 1 år, da kartet oppdateres kontinuerlig. Tiltaket tegnes inn på kartet som heter situasjonskart.
For større eiendommer lages situasjonskart for den aktuelle delen av eiendommen. Sørg for å få med området hvor tiltaket skal stå, samt omgivelsene rundt som har innvirkning på tiltaket.
Ved spørsmål ta kontakt med kommunen postmottak@nittedal.kommune.no
Kommunekart-app
Samme informasjon som i kommunens kartløsning. Kan lastes ned på nettbrett og mobiltelefoner.
Digitale kartdata
Nittedal kommune selger digitale kartdata gjennom e-Torg.
Digitale kartdata kan ikke brukes som et situasjonskart i byggesaker.
Kartene er i koordinatsystemet Euref 89, sone 32 og høydegrunnlaget er NN2000.
Har du et gammelt hus som du skal forandre på?
Akershus bygningvernsenter tilbyr gratis førstegangsrådgivning for byggetiltak på gamle hus. Her treffer du dyktige fagfolk som kan gi deg råd og tips. Bygningsvernsenteret arrangerer også nyttige kurs og seminarer; se nettside
Er tiltaket ferdig bygd?
Melding om ferdig byggetiltak
Har du satt opp en garasje, tilbygg eller annen bygning som er unntatt søknadsplikt? Da må du gi beskjed til kommunen slik at dette bygget blir tegnet inn i kommunens kartdata.
(Se eget punkt under meny for beskrivelse av slike tiltak)
Du gir beskjed ved å fylle ut skjemaet:
Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt
Ferdigattest
For alle søknadspliktige tiltak skal det sendes inn søknad om ferdigattest. Du kan ikke ta i bruk bygget før det er søkt om ferdigattest eller eventuelt midlertidig brukstillatelse
Ved søknad om ferdigattest skal det foreligge:
- Ferdig koordinatliste for plassering av tiltaket. Alle hjørner på bygget angitt med koordinater, gjerne som SOSI fil. Koordinat for høyde er også ønskelig.
- For tiltak med krav til avfallsplan (se TEK17 § 9-6) skal det foreligge kvittering for innlevert avfall, sortert på de ulike fragmenter. (For større bygg skal det være utarbeidet miljøsanseringsplaner på riving før tiltaket igangsettes)
Avslutning av gamle byggesaker
Vi får ofte spørsmål om hva man må gjøre hvis boligen eller liknende mangler brukstillatelse eller ferdigattest. Spesielt blir dette en aktuell problemstilling ved et salg. Hvordan dette løses avhenger av når byggesøknaden ble innsendt.
Byggesøknader innsendt før 1.01.1998
Det er ikke lenger mulig å få ferdigattest for tiltak som er omsøkt før 1. januar 1998. Dersom bygget er omsøkt og godkjent fra byggesaksavdelingen, vil det ikke være ulovlig å bruke bygningen selv om ferdigattest mangler.
Eventuelle ulovlige byggetiltak vil ikke automatisk være godkjent i slike saker, og tegningene som lå til grunn for byggetiltaket er de som fortsatt gjelder. Det er da byggets eier som er ansvarlig for at bygget er utført i tråd med tillatelsen.
Byggesøknader innsendt mellom 1.01.1998 og 30.06.2010
Hvis det er gitt midlertidig brukstillatelse for tiltaket, kan byggesaksavdelingen gi ferdigattest basert på:
- erklæring fra ansvarlig foretak fra byggesaken, eller
- akseptere en egenerklæring fra tiltakshaver
Dette vil være avhengig av omfanget og kompleksiteten av det arbeidet som gjensto da brukstillatelsen ble gitt. Dersom det ikke er mulig å få tak i de foretakene som hadde ansvarsrett i byggesaken, må et eller flere andre foretak ta over ansvaret. Byggesaksavdelingen kan pålegge uavhengig kontroll av arbeidet der vi anser det som nødvendig.
Egenerklæring fra tiltakshaver er for eksempel tilstrekkelig der de gjenstående arbeidene i seg selv ikke ville vært ansvarsbelagt.
Dersom det ikke er blitt gitt midlertidig brukstillatelse må ansvarlige foretak gå god for arbeidet; enten de som fikk ansvarsrett i byggesaken, eller nye foretak som tar over ansvaret. Uavhengig kontroll av utført arbeid kan ofte være aktuelt i slike tilfeller.
Byggesøknader innsendt etter 30.06.2010
For disse søknadene er det ingen unntak. Dette betyr at ansvarlige foretak skal gi samsvarserklæring for arbeidet de utfører, og byggesaksavdelingen skal gi ferdigattest på bakgrunn av disse erklæringene.
Mindre byggetiltak uten ansvarlige foretak
Enkelte byggetiltak blir omsøkt og gjennomført uten ansvarlige foretak. I de tilfellene er det tilstrekkelig med en bekreftelse fra tiltakshaver om at arbeidet er utført i tråd med tillatelsen.
Relevant lovverk
Pbl § 21-10. Sluttkontroll og ferdigattest
SAK10 § 8-1. Ferdigstillelse av tiltak
Solcelleanlegg - generell informasjon
For nye bygninger skal solcelleanlegg tegnes inn på fasadetegningen og inngår dermed i byggesøknaden. Nye anlegg på eksisterende bygninger er i utgangspunktet søknadspliktig, men vil likevel ofte være unntatt fra søknadsplikt. Det bør i hvert tilfelle avklares med kommunen for eksempel i en forhåndskonferanse. Kravene i TEK17 skal uansett oppfylles.
Prosjektering og installering skal utføres av en godkjent elektroinstallatør som er registrert i elvirksomhetsregisteret til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Etter plan- og bygningsloven regnes solceller som byggtekniske installasjoner når de monteres på en bygning eller på en boligtomt. Alt arbeid på bygningstekniske installasjoner skal det som utgangspunkt søkes om til kommunen. For solcelleanlegg finnes det et unntak fra søknadsplikten i byggesaksforskriften § 4-1. Solceller kan derfor bygges uten å søke hvis solcellene ikke er i strid med regler i loven eller kommunens planer, de oppfyller alle tekniske krav, og etableres innenfor én bruksenhet eller branncelle. Med branncelle menes et skille mot brannspredning innad i en bygning eller mot en annen bygning.
Når man bygger tekniske installasjoner som solceller må man følge dagens tekniske krav, uansett alder på boligen. Kravene om brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet er de viktigste. Før man bygger anlegg på tak som legger ekstra vekt på taket, bør man sjekke om takets bæring er god nok til den ekstra vekten. Om man trenger hjelp til dette, bør man ta kontakt med en statiker.
Byggesaksforskriften
Unntaket for søknadsplikt for enkle bygningstekniske installasjoner innenfor en branncelle eller bruksenhet: SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav d nummer 4.
At solceller regnes som enkle bygningstekniske installasjoner er presisert i veiledning til bestemmelsen.
Montering av solcellepanel forutsetter at bygning ikke er sefrak-registrert eller vernet eller at det ligger begrensninger i reguleringsbestemmelsene for området.
Priser
Byggesaksavdelingens saksbehandling finansieres av gebyr fra byggesøknader (=selvkost). Selvkosten blir ikke beregnet ut fra enkeltsaker, men for den totale driften. Du betaler etter gjeldende satser for det året du søkte.
§4.1 Generelt og definisjoner
For alle søknadspliktige tiltak etter pbl. skal det beregnes grunngebyr, saksbehandlingsgebyr og registreringsgebyr med mindre annet fremgår av forskriften.
For tiltak som er unntatt søknadsplikt skal det beregnes registreringsgebyr dersom tiltaket skal matrikkelføres.
I kap 4 i denne forskriften menes med:
- Pbl: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).
- SAK: Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)
- TEK: Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
- Søknadspliktige tiltak: Tiltak definert i plan- og bygningsloven §§ 20-1, 20-2, 20-3, 20-4.
- Grunngebyr: Gebyr som skal dekke de generelle oppgavene i saksbehandlingsprosessen som er uavhengig av tiltakets kompleksitet og størrelse.
- Saksbehandlingsgebyr: Gebyr som skal dekke oppgavene i saksbehandlingsprosessen som er avhengig av tiltakets kompleksitet og størrelse.
- Registreringsgebyr: Gebyr som skal dekke arbeidet med oppgavene knyttet til registrering i matrikkelen. Gebyret betales per bruksenhet for byggesak og per eiendom for oppmålingsforretning som registreres i matrikkelen.
- Tiltaksklasse: Inndeling av oppgaver i tiltaket basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil, jf. SAK § 9-4.
- Bruksenhet: Bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. boenhet, kontorenhet, verksted og lager.
- Boenhet: Bruksenhet som har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, har egen inngang og er fysisk atskilt fra øvrige enheter, jf. SAK § 2-2.
- Bygningstype: Standardisert kategorisering av den enkelte bygning etter NS-3457. Bygningstyper fra 111 til 199 tilhører bygningshovedgruppe boligbygning.
- Bolig/boligeiendom: Eiendom med bygg som brukes til boligformål, herunder fritidsbolig. Bygningstype 111 – 163 etter NS-3457.
- Bruksareal (BRA): Bruksareal for eiendom som er registrert i matrikkelen og beregnet med utgangspunkt i NS-3940.
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.2 Grunngebyr
Grunngebyret skal dekke de generelle oppgavene i saksbehandlingsprosessen som er uavhengig av tiltakets kompleksitet og størrelse, eksempelvis arkiv, infrastruktur mv.
| Grunngebyr | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.2.1 | Søknadspliktige tiltak | Per søknad | Kr 5 150 |
| 4.2.2 | Søknadspliktige tiltak uten ansvarsrett | Per søknad | Kr 1 950 |
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.3 Registreringsgebyr
For tiltak etter pbl skal det betales registreringsgebyr, som skal dekke kostnadene knyttet til arbeid som må gjøres i matrikkelen. For boliger betales per bruksenhet som må registreres i matrikkelen. For andre tiltak enn boliger betales det per søknad.
Meldepliktige tiltak skal registreres i matrikkelen, og det skal betales gebyr etter punkt 4.3.3.
| Registreringsgebyr | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.3.1 | Registreringspliktige tiltak bolig | Per bruksenhet | Kr 3 000 |
| 4.3.2 | Registreringspliktige tiltak annet enn bolig | Per søknad | Kr 5 900 |
| 4.3.3 | Registreringspliktige tiltak uten ansvarsrett | Per søknad | Kr 1 500 |
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.4 Tilsyn
Tilsyn er et viktig virkemiddel for å kontrollere at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Tilsyn skal bidra til bedre gjennomføring av byggeprosesser, avdekke ulovligheter og virke forebyggende. I gebyrene inngår andel på 10 % som skal brukes til ordinært byggesakstilsyn, jfr. PBL § 21-1.
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.5 Ulovlighetsoppfølging
For oppfølging av ulovlige tiltak som er igangsatt/utført uten nødvendig tillatelse, kan det kreves gebyr for ulovlighetsoppfølgingen. Gebyret beregnes etter medgått tid.
Ved eventuell etterfølgende søknad om godkjenning av tiltaket betales i tillegg ordinært gebyr for søknadsbehandlingen.
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.6 Timepris for byggesaker
For de tjenester som ikke er omtalt i forskriften, men som krever behandling etter pbl gjelder et gebyr etter medgått tid. Timesatsen dekker blant annet saksbehandling, støttefunksjoner, administrasjon og tilsyn. Timesatsen gjelder for byggesak.
| Timepris | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.6 |
For tjenester som ikke faller inn under regulativbestemmelsene |
Per time | Kr 1 500 |
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.7 Tilbaketrekking og retur av søknad
Ved tilbaketrekking og retur av søknad skal det betales for medgått tid.
| Tilbaketrekking av søknad | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.7 |
For sak som avsluttes etter påbegynt saksbehandling, men før vedtak |
Per time | Kr 1 500 |
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.8 Mangelbrev
Ved mangler i søknader med ansvarlig foretak påløper det gebyr. En søknad kan returneres dersom søknaden er mangelfull og ikke komplett (se § 4-6). Dersom søker ikke har komplett søknad, påløpet gebyr for hver manglebrev som må skrives. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises (jfr. pbl. § 21-6).
| Retur | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.8 | Utsendelse av mangelbrev | Per mangelbrev | Kr 5 700 |
Mangelbrev blir normalt sendt ut ved en eller flere mangler.
Eksempler på mangler:
- Uten nabovarsel
- Søknad som er sendt inn før nabovarselsfrist er gått ut
- Manglende tegninger (plan, snitt, fasade, situasjonskart)
- Manglende dispensasjonssøknad
- Mangelfull ansvarsdekning
- Manglende gjennomføringsplan (for tiltak som krever ansvarlig foretak)
- Manglende dokumentasjon av privatrettslige forhold
Listen er ikke uttømmende, se SAK kapittel 5 for utfyllende oversikt. Søknaden vurderes returnert i sin helhet dersom den inneholder vesentlige mangler.
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.9 Forhåndskonferanse
For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan det holdes forhåndskonferanse mellom tiltakshaver, kommunen og andre berørte fagmyndigheter. Forhåndskonferanse utløser ikke grunngebyr.
| Forhåndskonferanse etter pbl § 31-1 | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.9.1 | Forhåndskonferanse i småhusområdene, opp til og med en tomannsbolig | Per møte | Kr 3 950 |
| 4.9.2 | Forhåndskonferanse | Per møte | Kr 6 750 |
| 4.9.3 | Underveismøte | Per møte | Kr 5 800 |
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.10 Søknad om endring av gitt tillatelse
Ved søknad om endring av gitt tillatelse påløper det gebyr. Registreringsgebyr tilkommer ved større endringer.
| Søknad om endring av gitt tillatelse | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.10.1 |
Mindre endringer av godkjent søknad, som betinger nytt vedtak |
Per søknad | Kr 7 450 |
| 4.10.2 |
Større endringer av godkjent søknad, som betinger nytt vedtak |
Per søknad | Kr 19 450 |
Mindre endring: ingen endring kreves i matrikkelen.
Større endring: krever endring i matrikkelen. Er endringene så betydelige at søknaden blir å betrakte som ny sak, gjelder bestemmelsene for ny søknad.
(Fra budsjettvedtak for 2024)
§4.11 Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak (med ansvarsrett)
Søknad, prosjektering og utførelse av tiltak som skal forestås av foretak med ansvarsrett.
Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg, herunder vesentlig endring eller reparasjon.
Grunngebyr og registreringsgebyr kommer i tillegg. Første tiltak for garasje, uthus, anneks mv. til bolig som er en del av søknad om ny bolig, rekkehus, store boligbygg, næringsbygg mv er inkludert i prisen.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1, a og b | Betales | Tiltaks-klasse 1 | Tiltaks-klasse 2 | Tiltaks-klasse 3 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Bolig og fritidsbolig: | |||||
| 4.11.1a |
Eneboliger og fritidsboliger |
Per bygg | Kr 35 800 | Kr 40 250 | |
| 4.11.1b |
Boliger med to boenheter |
Per bygg | Kr 45 800 | Kr 50 250 | |
| 4.11.2a |
Rekkehus, flermannsbolig, kjedehus og andre småhus
|
Per bygg | Kr 51 600 | Kr 56 250 | |
| Tillegg per boenhet | Kr 2 250 | ||||
| 4.11.3 |
Store boligbygg |
Per bygg | Kr 119 450 | ||
| Tillegg per boenhet | Kr 6 000 | ||||
| Annet enn bolig: | |||||
| 4.11.4 |
Industri-/næringsbygg |
Per søknad | Kr 75 600 | Kr 105 850 | Kr 136 100 |
| 4.11.5 |
Kontor- og forretningsbygg |
Per søknad | Kr 67 200 | Kr 96 950 | Kr 126 700 |
| 4.11.6 |
Øvrige næringsbygg og offentlige bygg |
Per søknad | Kr 67 200 | Kr 96 950 | Kr 126 700 |
| 4.11.7 |
Enklere industribygg (f.eks. lager) og landbruksbygg over 1000 kvm |
Per søknad | Kr 52 250 | Kr 67 200 | Kr 69 900 |
| Øvrige tiltak: | |||||
| 4.11.8 | Konstruksjon, anlegg, midlertidige bygg mer enn 2 år, mv. | Per søknad | Kr 62 650 | ||
| 4.11.9 |
Garasje, uthus, anneks mv. til bolig som ikke er en del av søknad om ny bolig, rekkehus, store boligbygg, næringsbygg mv. |
Per søknad | Kr 13 400 | ||
| Tillegg per tiltak utover det første | Kr 7 450 | ||||
Tilbygg, påbygg eller underbygg
Grunngebyr og registeringsgebyr kommer i tillegg.
| Tilbygg, påbygg eller underbygg | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.10a |
Tilbygg, påbygg eller underbygg som krever ansvarlig foretak |
Inntil to tiltak | Kr 21 850 |
| Tillegg per tiltak utover de to første | Kr 7 150 | ||
Igangsettingstillatelse
For søknader i ett trinn er igangsettingstillatelse inkludert i gebyret. For søknader som søkes i to trinn skal det betales gebyr etter følgende satser. For særlig omfattende igangsettingstillatelser skal gebyr beregnes etter timer.
| Igangsettingstillatelse | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.11 |
Igangsettingstillatelse i småhusområdene |
Per søknad | Kr 7 450 |
| 4.11.12 |
Igangsettingstillatelse |
Per søknad | Kr 16 150 |
Fasadeendring
Grunngebyr kommer i tillegg.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 c | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.13 |
Større fasadeendring |
Per søknad | Kr 21 450 |
| 4.11.14 | Fasadeendring på bygg, konstruksjon eller anlegg med kulturminneinteresse | Per søknad | Kr 28 600 |
| 4.11.15 | Mindre fasadeendring (f.eks. bytte av to vinduer) | Per søknad | Kr 8 600 |
Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i pbl § 20-1 a
Grunngebyr og registreringsgebyr kommer i tillegg.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 d | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.16 |
Bruksendring til boligformål |
Per søknad | Kr 44 750 |
| 4.11.17 | Bruksendring mv. til annet formål | Per søknad | Kr 52 250 |
| 4.11.18 | Bruksendring innenfor eksisterende bolig inntil to rom | Per søknad | Kr 14 900 |
Rivning av tiltak som nevnt i pbl § 20-1 a
Grunngebyr og registreringsgebyr kommer i tillegg.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 e | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.19 |
Rivningstillatelse |
Per søknad | Kr 9 000 |
| 4.11.20a |
Rivning av bygg som krever avfallsplan og/eller saneringsplan |
Per søknad | Kr 15 000 |
| 4.11.20b | Rivning av bygg som krever uttalelse fra andre myndigheter | Per søknad | Kr 19 000 |
Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
Grunngebyr kommer i tillegg. Registreringsgebyr kan komme i tillegg dersom det er registreringspliktig i matrikkelen.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 f | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.21 |
Sanitærinstallasjoner, ventilasjons-/sprinkler-/antenne- /solcelleanlegg, heis og lignende |
Per søknad | Kr 17 200 |
| 4.11.22 | Trappeheis o.l. i private boliger | Per søknad | Kr 1 450 |
| 4.11.23 | Skorstein, ildsted og andre enkle tiltak | Per søknad | Kr 3 600 |
Innhegning mot vei, svømmebasseng, dam/brønn og større forstøtningsmurer
Grunngebyr kommer i tillegg. Registreringsgebyr kan komme i tillegg dersom det er registreringspliktig i matrikkelen.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 a | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.24 |
Svømmebasseng, dam/brønn og lignende |
Per søknad | Kr 14 900 |
| 4.11.25 | Større forstøtningsmur og innhegning mot vei | Per time | Kr 1 500 |
Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig
For eksempel at det blir én boenhet mindre i en bygning. Tiltak etter denne bestemmelsen utløser grunngebyr og registreringsgebyr.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 g | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.26 |
Sammenføyning av bruksenheter i bolig mv. |
Per søknad | Kr 8 950 |
| 4.11.27 | Oppdeling av bruksenheter i bolig mv. | Per ny boenhet | Kr 14 900 |
| 4.11.28 | Flytting av bærevegg | Per time | Kr 1 500 |
Plassering av skilt- og reklameinnretninger
Hvor nedenstående tiltak inngår i søknad etter kapittel 20 i pbl, skal det ikke kreves separat gebyr. Tiltak etter denne bestemmelsen utløser grunngebyr, men ikke registreringsgebyr.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 h og i | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.29 | Skilt | Per søknad | Kr 7 450 |
Vesentlig terrenginngrep
Eksempler på vesentlige terrenginngrep er masseuttak eller utomhusanlegg. Grunngebyr kommer i tillegg.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 k | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.30 |
Vesentlige terrenginngrep |
Per søknad | Kr 17 900 |
| 4.11.31 | Vesentlige terrenginngrep hvor høringsinstans må gi uttalelse | Per søknad | Kr 23 850 |
Anlegg av veg og parkeringsplass
Grunngebyr kommer i tillegg.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak etter pbl § 20-3, jf. § 20-1 l | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.11.32 |
Anlegg av vei og parkeringsplass |
Per søknad | Kr 8 950 |
(fra budsjettvedtak for 2024)
§4.12 Saksbehandlingsgebyr for tiltak uten krav til ansvarlig foretak
For søknadspliktige tiltak som behandles iht. pbl § 20-1, jf. § 20-4 tiltak som kan forestås av tiltakshaver jf. SAK §§ 3-1 og 3-2, skal det betales gebyr. Grunngebyr og registreringsgebyr kommer i tillegg.
| Saksbehandlingsgebyr for tiltak uten krav til ansvarlig foretak, jf pbl § 20-4 | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.12.1 |
Enkelt tilbygg inntil 50 m² (SAK10 § 3-1 a) |
Per søknad | Kr 10 800 |
| 4.12.2a |
Frittliggende bygning inntil 50 m² som ikke skal brukes til beboelse (SAK10 § 3-1 b) |
Per søknad | Kr 3 000 |
| 4.12.2b |
Frittliggende bygning inntil 70 m² som ikke skal brukes til beboelse (SAK10 § 3-1 b) |
Per søknad | Kr 10 800 |
| 4.12.3 |
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet, jf. SAK § 3-1 c |
Per søknad | Kr 6 600 |
| 4.12.4 |
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet med flere enn to rom |
Per søknad | Kr 12 300 |
| 4.12.5 |
Skilt- og reklameinnretninger etter SAK § 3-1 d |
Per søknad | Kr 7 150 |
| 4.12.6 |
Alminnelige driftsbygninger i landbruket, jf. SAK § 3-2 |
Per søknad | Kr 12 250 |
| 4.12.7 |
Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav j og som ikke plasseres for lengre tidsrom enn 2 år (pbl. § 20-4 c) |
Per søknad | Kr 17 200 |
| 4.12.8 |
Behandlingsgebyr for andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver (pbl. § 20-4 e) |
Per søknad | Kr 11 400 |
(fra budsjettvedtak for 2024)
§4.13 Andre vurderinger
| Andre vurderinger | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.13.1 |
Tiltak på eksisterende byggverk (fravik fra TEK), pbl § 31-2, 4. ledd |
Per søknad | Kr 11 850 |
| 4.13.2 |
Godkjenning av foretak som ikke oppfyller kravene til praksis mv. i SAK, pbl § 23-8, jf. SAK § 11-4 |
Per søknad | Kr 3 800 |
| 4.13.3 |
Godkjenning av selvbygger etter SAK 10, jf. § 6-8 |
Per søknad | Kr 2 250 |
(fra budsjettvedtak for 2024)
§4.14 Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest
Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest utløser ikke grunngebyr.
| Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest | Betales | Gebyr | |
|---|---|---|---|
| 4.14.1 |
Anmodning om ferdigattest omfattes av allerede gitt søknadsgebyr for tiltaket og belastes ikke med nytt gebyr |
Inkludert | Kr 0 |
| 4.14.2 |
For søknad om ferdigattest der det har gått mer enn 5 år siden opprinnelig byggetillatelse ble gitt, eller der kommunen må purre for å få inn ferdigattest |
Per søknad | Kr 6 000 |
| 4.14.3 |
Midlertidig brukstillatelse |
Per søknad | Kr 10 550 |
(fra budsjettvedtak for 2024)
§4.15 Søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven
§4-15 Søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven, anlegg inntil 50 PE, inkl. byggetillatelse
Søknad om utslippstillatelse utløser grunngebyr. Behandling av eventuelle dispensasjoner medfører også gebyr etter § 4-11.
| Utslippstillatelse jf. forurensningsloven § 22 | |||
|---|---|---|---|
| Betales | Gebyr | ||
| 4.15.1 |
Søknad om utslippstillatelse |
Per eiendom | Kr 4 150 |
| 4.15.2 |
Søknad om utslippstillatelse hvor andre myndigheter må gi uttalelse |
Per eiendom | Kr 4 650 |
| 4.15.3 |
Endring av utslippstillatelse |
Per eiendom | Kr 3 100 |
| 4.15.4 |
Fornminneregistrering på eiendommer med spredt avløp |
Per eiendom | Kr 1 500 |
(fra budsjettvedtak for 2024)
§8.1 Situasjonskart i bygge-, dele og seksjoneringssaker
Gebyr for bruk av situasjonskart kreves for alle saker som er nevnt i PBL § 20-1 a-m og seksjoneringssaker.
| Situasjonskart | Betales | Gebyr | |
| 8.1.1 | Nybygg, tilbygg og påbygg (§20-1 a) og opprettelse av ny grunneiendom (§20-1) | Per sak | Kr 1 700 |
| 8.1.2 |
Fasadeendring, bruksendring, ombygging og rivning av bygg (§20-1 c, d, e og g) |
Per sak | Kr 800 |
| 8.1.3 | Arealoverføring eller seksjonering (§20-1 m samt seksjonering) | Per sak | Kr 800 |
(Fra gebyrforskrift 2023)
Begrepsforklaringer
I tilknytning til byggesaker benyttes ofte ulike begreper. Vi har laget en kort oversikt over de mest brukte begrepene. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål til disse eller annet.
Tiltak
Det du skal bygge/gjøre
Tiltakshaver
Den som bygger
Ansvarlig foretak
Bedrift/firma som planlegger (prosjekterer) og/eller utfører arbeidet
Kartutsnitt
Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider
Situasjonskart
Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.
Situasjonsplan
Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn
Opprettelse av eiendom
Skille ut tomt
Oppmålingsforretning
Grensepunktene blir merket, nye grenser registreres i eiendomsregisteret og nytt gårds- og bruksnummer tinglyses
Veirett
En veirett gir rett til å bruke en vei eller ferdes over en annens eiendom. Veiretten kan inneholde regler om hvordan veien kan brukes, og kan tinglyses på eiendommen veien går over
Hevd
Ved hevd kan man få rett til å bruke eiendom som er en annens. For eksempel kan man hevde veirett over en annens eiendom eller rett til båtplass. En kan også hevde eiendomsrett. Det er vilkår for hevd. Det første er bruk over lang tid. Bakgrunnen for bruken er ofte at man har hatt rett til det, for eksempel gjennom en muntlig avtale. Hevdsreglene vil da sikre at man kan fortsette å benytte sin rett, selv om avtalen bare var muntlig.
Publisert: 17.01.2017 16.32
Sist endret: 30.01.2024 14.51